På Søyland møtte  vi lokalguiden vår, Gaute Skretting. Han satte snakketøyet i gang umiddelbart, og holdt det gående hele dagen. Imponerende!

Fra Vikeså kjørte vi opp til Svela og Tore’s Temposamling. Her var det over 100 forskjellige Tempo motorsykler og mopeder, de fleste i kjørbar stand. Ellers hadde han samlinger av de mest utrolige ting på garden, – lykter, tobakk- og fyrstikkesker og radioer for å nevne noe. For innsatsen har han fått kommunens kulturpris for 2009. På spørsmål om han var gift var svaret «Jau, men eg hilt på me detta lengje før eg gifta meg, så hu visste ka hu gjekk te».

Så bar det videre forbi kommunesenteret Vikeså, et rabahål (Gautes beskrivelse). Videre fulgte vi gamle veien gjennom Gjedrem og Bjerkreim inn til Odlandsstø. Her var det en liten stopp mens vi ventet på kapteinen som skulle frakte oss med M/K Ørsdølen den 17 kilometer lange strekningen inn til Vassbø. På båtturen over det 18 kilometer lange Ørsdalsvatnet serverte Haga kaffe og wienerbrød. Kapteinen og Gaute fortalte om plassene innover og om mange spesielle personligheter herfra. Bl.a var det to brødre som bodde på hver sin side av vatnet. Han ene som var gift rodde kona over til broren som var ungkar. Mange teorier om hvorfor han gjorde dette er framsatt. Hun kan ha vært ei kjeftesmelle  som mannen ville ha en pause fra, eller var det for å hjelpe broderen med forskjellige huslige sysler?  Hva som er det riktige vil være en hemmelighet.

 

 

 

 

I den veiløse bygda Dyrskog hadde vi en stopp. Plassen har vært i slekta siden 1630 og ble fraflyttet i 1975. På dette fantastiske stedet som ligger ca 80 meter over vannet fikk de fleste vist sine klatreferdigheter. Her var bl.a 35 forskjellige eplesorter pluss mye annen frukt.

De som vil vite mere om Dyrskog får følge med i TV-serien om «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Gaute Guide fortalte oss livaktig om bygda etter hvert som vi kjører oppover dalen, og om forholdene som forandret bygda etter veiutløysningen over Stavtjørn og Austrumdal i 1974. Da ble den siste organiserte rutetrafikk på en innsjø i Rogaland avviklet.

Så var det inn til middag på den nedlagte skolen, til forhåndbestilt kortreist oksesteik med sviskegrøt til dessert servert av bygdas damer. Her hadde Gaute et kulturelt innslag. Han leste et stykke fra Turistforeningens årbok fra ’20-tallet der datidens fjellfolk ble sammenliknet med hvordan framtidens turister ville bli. Og så fortsatte ferden videre innover dalen.Vi gjorde et lite stopp ved en minneplate som stod like ved veikanten. Her fikk vi høre historien om fem fra bygda som omkom og to år gamle Julie som overlevde da de ble truffet av et kulelyn en junisøndag i 1897.

Gaute fortalte også om gruvedriften i forna dar i dalen. Fra 1905 til 1954 var det drift med forskjellige avbrekk. Molybden og wolfram er grunnstoff som det var stor etterspørsel etter under de to verdenskrigene. Det var bygd opp et gruvemuseum, med utstilling av bilder og mineraler. Dette fikk vi bare høre om da museet var stengt.

Returen fra Ørsdalen gikk oppover mot Eik, gjennom tunnelen og forbi skitrekket på Stavtjørn og med siste stopp på Grøtteland. Datter til den kjente Sem Grøtteland, Synnøve G Helland fortalte om den gamle turiststasjonen her og om livet på gården. Den driftige Synnøve framførte flere sanger fra sin egen CD og serverte kaffe og hjemmebakt.

Hun fortalte om faren som var en aktiv motstandsmann og var knyttet til Kaptein Linges gruppe under krigen. Tyskerne var på stadig jakt etter Sem, men han kom seg unna. Bl.a lå han i en kasse i hevdaløå mens den beryktede gestaposjefen Hølcher lyste og stakk med høygaffel helt oppunder Sem’s gjemmested.

Siste etappe av turen gikk langs Austrumsdalsvatnet, Skjæveland, Nedrebø og tilbake til Søyland der Gaute Guide sa takk for seg. Da hadde vi hatt en så og si regnfri dag og fått være med på en uforglemmelig rundreise i Bjerkreim kommune.

Tilslutt: Takk Gaute for din entusiasme og engasjement og takk sjåfør Hommeland for behagelig kjøring.

Walter Husebø (ref)