Femogtyve opplagte personer var med på Madla Historielags utflukt til Ryfylke Etne 23-25. Mai. Sjåfør og guide Jarleif Bjørkhaug fra Sverre Haga tok oss lungt og vennesælt gjennom sin, barndoms natur; nå i full sommerforberedelse. Glasskjelleren i Bjørheimsbygda, Høiland gård i Årdal, Årdalskirken -vi fikk det med oss før vi tok inn på Ryfylke turisthotell i Sand. Dette ble basen vår. Maten der var forresten svært god; -hjort og lam.

Lørdag ble det mye Jelsa. Dette er en perle noe utenfor allfarvei. Først tok vi for oss Israelneset hvor Trygve Høivik viste oss rundt i et flott bruksmuseum som godt illustrerer liv og levnet i Ryfylke i gamle dager. Det gikk på sjø- og landbruk foruten å ta ut tømmer.

Jelsa kirke fra 1647 har et imponerende interiør; bemerkelsesverdig er malt stjernehimmel i taket. Lorenza Wigestrand som er et funn av kunnskaper, godt  humør og entusiasme, tok oss også med til skolemuseet før vi avsluttet med en mektig hjortelunsj med rabarbradessert på bedehuset.

Tilbake i Sand hadde vi et lite seminar om historielags virksomhet. Vi ble enige om at Madla Historielag skal beholde sin folkelige og jordnære profil.

Søndag fór vi opp Brattlandsdalen til Røldal. Her fikk vi en innføring i brunostens mysterier foruten at vi stakk nedom stavkirken. Så bar det over til Etne. Longafossen var i storskrud. Med sin beliggenhet nær veien langs Åkrafjorden er det lett å forstå vernetanken. På Åkratunet var det stopp for å handle “Åkraring”, landskjent middagspølse – spesiell og god.

I Etne ble det rømmegrøt med rosiner, sukker og kanel pluss masse spekemat på Old  River Saloon. Magnus Saltnes fra Etne sogelag, stakk innom og fortalte om Erling Skakke og kongssønnen hans, Magnus Erlingsson. Denne storhetstiden for Etne ebbet ut med slagene på Kalveskinnet og Fimreite. Hvorfor Erling lutet med hodet og kameraten Inge var krok, fikk vi god greie på.

Turen hjem til Madla gikk over Skjoldastraumen og Rennesøy.

Etter turen ble det sagt: “Hvorfor må en egentlig reise så mye til all verdens slott, borger og kirker i europeiske storbyer når vår egen norske historie ligger rett utenfor stuedøra?” På en slik tredagers tur sveises deltagerne godt sammen og forteller gjerne egne historier. Det gir samhold og respekt.

Per Olav Tveita.