Foredrag av Arne og Tore Jørpeland om slektsgården Nedre Madla.

ARSMØTEREFERAT 2006

Foredraget kommer etter ref fra Årsmøte.

Årsmøtet ble holdt på Hafrsfjordsenteret mandag 06. mars kl 19.00.

- Åpning ved fungerende leder Turid Vaula Johannessen som ønsket alle velkommen. Godt 70 medlemmer møtte fram på tross av snø og kulde og glatt føre.

- Foredrag.

Thore og Arne Jørpeland fortalte om slektsgården deres på Nedre Madla og utskiftningene som ble foretatt. (Referat i eget oppsett). Turid V. J. takket dem begge for informativt foredrag og overrakte dem hver sin bok om Fattig-Stavanger, skrevet av Gunnar Skadberg. Hun foreslo videre at Per Olav Tveita tok over som møteleder resten av kvelden.

- Pause med kaffe, lefser og kringle.

- Årsmøtesaker:

Per Olav Tveita ble valgt som møteleder. Han fortalte kort om turen – til Australia, og at han møtte Anton Abrahamsen sitt barnebarn i Melbourne. A. Abrahamsen reiste fra Madla i 1885, var sjømann, kom ut for ekstremstorm og gikk i land i Melbourne for godt.

- Årsmeldingen.

Lederen gikk gjennom årsmeldingen i korte trekk. Han pekte på at Turid Vaula Johannessen hadde ledet laget fra juni 2005. Han takket henne for en real, skvær og god jobb. . Lederen pekte også på at innspill fra medlemmer tydet på at man ikke ønsket en for høy akademisk profil på lagets foredragsholdere. Det kom ingen merknader fra salen angående årsmeldingen som dermed ble vedtatt slik den forelå.

- Økonomi og regnskap.

Lagets kasserer, Torbjørn Frafjord, la fram regnskapet. Regnskapet viste et overskudd på kr 13.244,-, men etter at regnskapet var gjort opp, kom det inn 2 regninger til som skulle vært med. Dette vil gi et noe mindre overskudd for 2006. Kassereren rek1amerte for laget sin pins som koster kr 25,-. Regnskapet ble godkjent uten merknader. (Regnskap på eget oppsett).

- Lagets arbeid framover.

Lederen orienterte om kontakten med Arkeologisk Museum og omvisning der. Tiljulemøtet 2006 kommer Jan Opsahl som vil snakke om religionens betydning i Madla opp gjennom tidene. Lederen sa også at han framover vil arbeide mye med boka Madla i forandring. Den vil forutsetningsvis bli ferdig til jul i år. Bydelsvandring på Friheim bør også være aktuelt. Medlemmene ble utfordret på om det kunne være noen steder de ønsket bydelsvandring. Lederen luftet også muligheten for å ta en orientering om utskiftningene som ble gjort på Sunde- og Revheims – gårdene.

Ordet ble gitt fritt:

Arne Jørpeland fortalte om en gullskatt som en gang ble funnet på Ludvig Bue sin eiendom. Skatten ble sendt til Bergen, og A. Jørpeland mente vi burde ta opp med Arkeologisk Museum muligheten for å få skatten tilbake. Det var blitt lagt ut til alle de frammøtte informasjon om at Madla Historielag skal være vert for årsmøtet til Rogaland Historie- og Ættesogelag lørdag 25. mars. I den forbindelse skal det være busstur til helleristningene på Fluberget, steinkorset på Krossberg og “Sverd! fjell” i Møllebukta. På denne omvisningen kan alle lagets medlemmer som ønsker det, delta, men man må ta seg fram på egen hånd til besøksstedene.

- Valg.

Walter Christensen, leder i valgnemnda, ledet valget. De to andre medlemmene i nemnda var Sigrun Øverland og Endre Bjørnsen.

Styremedlemmene John Aasland og Jostein Selvåg var på valg, og begge tok gjenvalg. Vara medlemmene er på valg hvert år, og Ingeborg Mikalsen ønsket ikke gjenvalg. Erling Bjørnsen ble valgt som nytt Vara medlem. De andre tok gjenvalg. Innstillinga fra valgnemnda ble enstemmig vedtatt.

Walter Christensen gikk ut av valgnemnda, og nytt medlem ble Ingeborg Mikalsen. Endre Bjørnsen blir leder av den nye valgnemnda.

Nytt styre blir da:

Per Olav Tveita, leder,

Turid Vaula Johannessen,

Torbjørn Frafjord,

John Aasland og

Jostein Selvåg.

Vara medlemmer er:

Walter Husebø,

Kate Elin Norland,

Bjørg Vårli,

Olaug ørjansen og

Erling Bjørnsen.

- Avslutning.

Ved avslutningen takket Per Olav Tveita Ingeborg Mikalsen for godt arbeid gjennom 5 år. Hun er en person man lett blir glad i, og som alltid er villig til innsats. Mikalsen fikk overrakt en primstav i tinn med inngravering. Helt til slutt nevnte lederen det gode samarbeidet med Nordvesten, og at han gledet seg til å ta fatt på arbeidet i Madla Historielag igjen etter pausen.

Referent Kate Elin Norland

FOREGRAG PÅ ÅRSMØTE I MADLA HISTORIELAG 2006

Foredrag av Arne og Thore Jørpeland om slektsgården deres på Nedre Madla. Deres slektsforholder slik: Faren til Thore, Erling, var søskenbarn til Arne. Thore Jørpeland. Lensmann Arne Larsen var i sin tid eier av Madla-gården. Under reformasjonen i 1537 ble Madlagården underlagt kongen. I 1618 lå Madlagården under bispen. Fra 1637-1678 var gården avlsgård for danske kongen, Christian IV, med sete i København, og senere hans sønn, kong Fredrik Il. I denne perioden måtte leilendingene flytte bort fra Madla. I 1678 solgte kongen gården til to rike kjøpmenn i Stavanger, Morten Seehusen og Jørgen Gortsen. Seehusen overtok Nedre Madla og Gortsen Øvre Madla.  Michael Smith eide hele Madlagården i perioden 1768- 1836. Under Smith bestod Madlagården av Madlalia, Madlamarka, Øvre- og Nedre Madla, Madlasandnes og Sandal. Bruk 21 ble skilt ut i 1768, der Bjerga – gården ligger nå. I 1794 ble bruk 27 (Rasmus Madlas gård) skilt ut. Da Smith bestemte seg for å selge Madlagården i 1836, ble Sandal (bruk 8), Madlalia, Madlasandnes, Øvre Madla (eller Madlatua) og Mølldal skilt ut som egne gårdsbruk.

Arne Jørpeland.

Det som var igjen av Madlagården, ble solgt til lensmann Ivar Svendsen Oftedal (bruk l) i 1836.Han kom fra Lagård i Stavanger. Jonas Oftedal, sønn til Ivar, fikk fradelt gnr. 38/5 fra eiendommen ved kjøpekontrakt. Etter Ivar S. Oftedals død i 1842, fikk han skjøte, og gården ble slik delt mellom sønnen Nikolai som fikk bruk 1, og Jonas som fikk bruk 5. Da Ivar S. O. Kom til gården, var det allerede en mølle der som fulgte bruk 1. Jonas bygde ny mølle ved siden av den som allerede stod der. Jonas sin eldste datter, Ingeborg Malene, giftet seg med skipper Severin Nilsen. De drev møllen fra han gikk i land i 1879, og til den ble revet i 1894. De bygde også huset Møllenborg som de fikk skjøte på i 1903. Bruk 5 ble i 1935 solgt til Daniel Schive Hinnaland. Noen tid etter 1879 ble Aksjemøllen bygget. Den stod nærmere sjøen enn de to andre. Denne møllen ble bygget av 11 grunneierepå øvre Madla, men den var bare i drift i 10 år før den ble revet grunnet litenvannføring. Den møllen som stod på gården da Ivar S. O. kom i 1836, og som altså tilhørte bruk 1, ble ikke revet før i 1906 da Stavanger kommune overtok Mølledalen. Som nevnt så var det Nikolai som fikk bruk l. Han likte å snakke med rekruttene i Madlaleiren, og slik ble han kjent med Tommas fra Jørpeland (f  l863-d 1945). Tommas var for første gang på Madla i det militære i 1884. Han må ha gjort et svært godt inntrykk på Nikolai, for han fikk løfte om å kjøpe gnr 38/1 når Nikolai en gang enten ville, eller måtte selge. Tommas hadde stor gård på Jørpeland, men i 1892 kjøpte han likevel gården på Madla. Nikolai levde fra 1819- 1899. I 1892 ble deler av Moen fradelt gnr 38/1 og fikk gnr 38/50. Dette skulle være Nikolai sin pensjon. Han skulle ha litt å dyrke på, og han skulle ha Lysthus i hagen. De skulle bo i det lille huset ved siden av stien til sjøen. Etter hans død, skulle Leiren gå tilbake til gnr 38/1. Dette var en muntlig avtale. I 1894 rev Tommas det store, gamle huset på gården på grunn av utøy, og i 1895 ble et nytt hus satt opp ved veien. I 1896 kom kong Oscar Il på besøk til Madlaleiren. Offisersmessen lå i hagen, og veien dit gikk ved den gamle løa. Her var det en flott portal, og det var om å gjøre for leirsjefene, at kongen fikk kjøre gjennom denne portalen på sin vei til offisersmessen. Tommas var åpenbart en driftig kar, og i 1898 bygde han vaskeri til militæret i Mølledalen. Der hadde han 6 ansatte. Men i 1904 bygde det militæret eget vaskeri i leiren, og Tommas rev sitt i 1905. Samme året bygde han ny løe på gården, og i 1911 kom det nytt våningshus. En viktig begivenhet for kristenlivet i Madla må tas med, for i 1903 ga Tommas tomt til bedehuset. I 1919 bygde han ny mølle som ble drevet med elektrisitet. Her var det 4 ansatte. 4 hester hørte også til, og 2 lastevogner som kom med korn til maling. I 1921 kjøpte han lastebil til gården, den første i Madla. Det var en Ford T-modell, og den ble brukt til transport av korn. Etter hvert ble det Tommas sin sønn, Trygve, som drev møllen, men etter hans død i 1948, ble den nedlagt. I 1930 ble “Gamlehuset” leid ut til sommergjester, blant annet til familien Erling Bergvin Nilsen og familiene Finn Midbø og Bråthen. I den ene delen av dette huset ble det også drevet kafe en stund på 1930-tallet.

Thore Jørpeland.

På den tiden da Tommas Jørpeland kom til Madla, var det kun 3 bruk i Nedre Madlamark. Eierne var Sigvald Larsen, Bertinius Birkedal og Ole Rasmussen; Resten av Madlamarka var ubebodd, og ble brukt til beite for dyr og som øvingsområde for Madlaleiren. Jørpelands-gården ble senere delt i tre: Eldste sønnen Thore bureiste øverst i Madlamarka. Otto skulle ha den midtre gården, men han døde i 1928,og broren Knut overtok denne. Yngste sønnen, Tormod, overtok til slutt hovedgården (bruk l) på Nedre Madla. Som tidligere nevnt, så drev sønnen Trygve møllen. Thore Jørpelands sønn, Erling, drev gården sammen med faren. Han forpaktet i tillegg flere gårder i Madlamarka. Etter hans død i 1960, drev konen Pauline gården frem til 1966. Da ble gården avviklet, og eneboliger og noen lavblokker ble oppført. Gården hadde på det meste 19 melkekyr, slaktegris, smågris, høns og 20 mål poteter. Traktor kom til gården i 1951. Knut Jørpeland var også en aktiv gårdbruker, og flink med dyra, ku og gris. Til sammen ble det dyrket rundt 80 måljord på hver av disse gårdene. Konene på gårdene, Mathilde og Pauline på Øvre Madlagården, og Gudrun på Nedre, deltok aktivt i arbeidet både ute og inne. Yngstesønnen til Tormod, Arne, har drevet gården på Madla siden 1974. Han er den siste melkebonden på Madlagården, og han driver fremdeles et allsidigjordbruk. I tillegg forpakter han flere gårder. Madlamarka ble i perioden 1884-1935 bebygd med rundt 19gårdsbruk. De var av ulike størrelser, men for det meste med en allsidig drift. Navnene til eierne i den senere tid, var fra Gosen til Madlakrossen: Schei, Øglend, Håland, Jørpeland, Jørpeland, Frafjord, Rage, Håland, Bergsaker, Bjordal/Krag, Dahle, Birkedal, Husebø, Birkedal, Rasmussen og Aaserød. Disse eierne, som i hovedsak kom fra Høgsfjord og Ryfylke, dyrket opp jorden som tidligere lå under Øvre og Nedre Madlagårdene, i løpet av to til tre generasjoner. Så ekspanderte Stavanger, og i perioden 1948-1975, ble Madlamarka utbygd med eneboliger og blokker. Thore Jørpeland avsluttet med en bildeserie av hus, løer og tun. Et av bildene viste også bureising med steinbukk i Madlamarka. 4 gymnasiaster fra Kongsgård Katedralskole deltok i arbeidet. På den måten tjente de seg noen kjærkomne kroner. Han viste også flyfoto over Madlamark fra 1954. Et bilde fra 1969 viste Tormod og Gudrun Jørpeland som hyppet med traktor. Gudrun satt bakpå selve hyppa. En hjertelig takk til Arne og Thore Jørpeland som delte sine svært interessante Madla-kunnskaper med oss.

Ref. Kate Elin Norland.