Fra Madlas Tidligere historie og framover. Kåseri av div. styremedlemmer.
Høstmøte i Madla Histopelag 17.010.2005
En fullsatt sal av vitebegjærlige Madlabuer hadde satt seg stevne på Hafrsfjordsenteret for å høre nytt fra gamle Madla. Fungerende leder i historielaget Turid Vaula Johannessen ønsket velkommen og gledet seg over det store frammøtet samtidig som hun inviterte forsamlingen til å komme med innspiIIom aktiviteter og emner som kunne fenge hos den lokale befolkningen. Første mann ut var Per Olav Tveita som for tiden har sykepermisjon som leder av laget. Han tok utgangspunkt i hva folk flest i Norge forbandt med Madla og Hafrsfjord. Først og fremst var det rikssamlingen på slutten av 800-tallet og så var det Madlaleiren der atskillige tusener rekrutter hadde trådt sine første skritt i kongens sko. Foredragsholderen tok oss med på en fascinerende reise gjennom historien – helt fia isen trakk seg tilbake for ca 10.000 år siden og fram til våre dager. Tveita benyttet seg av overhead og levendegjorde dermed sin framstilling på en ypperlig måte. Han framholdt bl. a. at de to bronselurene som er funnet i Revheimsmyra 1894, er et av de mest spektakulære oldtidsfunn som er gjort i dette landet. Lurene som etter all sannsynlighet er laget i Danmark, vitner om det tette og nære sambandet innenfor det nordiske området allerede på denne tiden.
Slaget i Hafrsfjord har muligens vært mye større enn hva historikerne tidligere har tenkt seg. Torgrim Titlestad anser det sannsynlig at det kan ha vært opp til ti tusen mann på hver side som har utkjempet dette for Norges historie så epokegjørende slaget.
Vikingtiden var en rik tid for Madla og områdene på Vestlandet. Store rikdommer kom inn i landet, og området var gjennomstrømmet aven vitalitet og ekspensjonstrang av de sjeldne. Hvordan kunne det ha seg at vikingene kunne ferdes over så store havområder? Svaret på det pørsmålet er at vikingskipene hadde en fabelaktig sjødyktighet. Dessuten var det lett å frakte båtene over land, noe som gjorde dem til en slags moderne amfibiefartøyer.
Madlagården vekslet om å være eid av kongen og biskopen. Det er også sannsynlig at godset her på tidlig tusentall tilhørte Erling Skjalgsson, og det er sterke indikasjoner på at området var kristent en god stund før kristendommen ellers var godtatt i Norge. I siste halvdel av 1600-tallet gikk gården over i privat eie, og fra midten av 1800 skjedde det en sakte men stødig innvandring av folk f. eks. fra Ryfylke. Mange av de som kom, har brakt navnene fra sine hjemsteder med seg, og de utgjør i dag noe av den rike navnefloraen som er representert i bygden. Nybyggingen skjøt spesielt fart etter 2. verdenskrig da Madlas folketall nærmest eksploderte.
Et svært interessant og klart foredrag ble belønnet med behørig applaus. Ekstra hyggelig var det at Tveita fra Oddvar Høiland fIkk overrakt et rykende ferskt eksemplar av Gunnar Skadbergs bok “Fattig Stavanger”.
Kate Elin Norland overtak den lokalhistoriske stafettpinnen. Thore Jørpeland og Martin Wøistad hadde intervjuet Gustav Amundsen (1894-1995) som oppnådde den anselige alder av over hundre år. Hun fortalte levende og klart fra livet til denne gamle madlabuen. Gustav drev både med fIske ogjordbruk. Siste gang han var på sjøen var han hele 94 år. I historien om Gustav Amundsen fIkk vi en gjennomgang av nærings – samfunnsutviklingen i lokalnivå i Madla. Små og store hendelser ble kommentert, bLa. Zeppelineren L20s endelikt mai 1916.
Intervjuet med Gustav Amundsen vil forhåpentligvis om ikke så alt for lenge, bli å finne sammen med andre gode historier om og av madlafolk mellom to permer utgitt av Madla Historielag. Historien om Amundsen lover godt for bokverkets kvalitet.
“Sunde brothers” som gav akkompagnement til allsangen og dessuten spilte flere kjente låter på egen hånd, var et særdeles hyggelig bekjentskap. Det er en gruppe vi gjeme hører igjen.
Ref. John Aasland