Årsmøter hører vanligvis ikke til de best besøkte møter i en forenings liv. Et unntak kan likevel nevnes: Madla Historielags årsmøte 24. mars på Hafrsfjordsenteret. En fullsatt sal på mer enn 70 interesserte og forventingsfulle medlemmer var møtt fram for å høre biskop Ernst Båslands foredrag om “Bedehuskultur, arbeiderkultur og bondekultur for hundre år siden”.

Båsland tok utgangspunkt i at vi var midt i kjerneområdet for Erling Skjalgssons rike. Området hadde lange tradisjoner som det stedet i Norge der kristendommen først slo rot. Det er hevet over tvil at Erling var blitt kristnet før sin kongelige svoger Olav Tryggvason. For den katolske kirken var det uhyre viktig å få Norge kristnet. Det var nærmest oppfyllelsen av skriftens ord om å bringe evangeliet ut til “verdens ende”, eller til “Ultima Thule” som dette landet langt mot nord gjerne ble kalt.

Båsland gikk så over til å beskrive det nære vennskap som eksisterte mellom presten Jonas Dahl og Alexander Kielland. Jonas Dahl stod også nær Lars Oftedahl og var den første prest som gav nattverden til denne etter “fallet” i 1891. Fra Ullandhaug-tårnet viste Dahl Hafrsfjord for Oscar Il da kongen var på besøk i 1896. Under dette besøket var presten mer frimodig enn det unionskongen satte pris på, noe som tydelig kom fram i avisreportasjene. Vi ser et tydelig spor av åndelighet gjennom Rogalands historie.

På Madla ble det første bedehuset bygget av Lindland fra Sirdalen i 1904. Det merkes at bonde-, arbeider- og kristenkultur henger uvegerlig sammen i dette området. Haugianeren John Haugvaldstad var med på å inspirere Ole Gabriel Ueland som i sin tur ble en viktig bondehøvding. Haugvaldstad hadde utnyttet den nye vekstnæringen – silda – og hadde blitt en av de rikeste menn i området. Til tross for at Haugvaldstad ar rik, levde han meget sparsommelig- spiste faktisk med hendene. Sammen med Alexander Kiellands svigerfamilie, Ramsland, dannet Haugvaldstad det norske Misjonsselskap i Stavanger i 1842. Etter hvert skulle byen få ry på seg for å være “bedehusbyen”. Det var bøndene som stod i spissen forbedehusbyggingen
gjennom deres tilknytning til haugianerne. Arne Garborg som også opphold seg på Madla (Sandal), unnlot heller ikke å nevne området “Det mørke fastland” – et begrep nidkjære journalister i hovedstaden har klart å bevare omtrent fram til vår tid.

Arbeiderbevegelsen får en litt annen karakter i vårt nærområde enn i landet for øvrig.
Industrialiseringen begynner her omkring 1870, da vesentlig innenfor hermetikk -industrien og alle støtteindustriene som utvikler seg i tilknytning til denne. Kielland som jo var fra det aller høyeste borgerskap, skriver vakkert om arbeiderne. Arbeiderkulturen er preget av en pietistisk bakgrunn, og en merket lite til revolusjonære strømninger den først~ tiden. De første forbruksforeninger ble stiftet her så tidlig som i 1866, mens den første fagforeningen kom i 1882. To sterke personligheter som skulle sette sitt preg på byen, kom begge fra Sviland og hadde bonde bakgrunn: Arbeiderlederen og sosialisten Tanke Sviland og hermetikk-kongen Christian Bjelland. Bondetilhørighet supplert med haugianisme var viktige drivkrefter i utbyggingen av samfunnet i Stavangerområdet. Båsland klarte å holde forsamlingen i ånde gjennom hele foredraget og høstet fortjent bifall. Vi hører ham gjerne igjen!

Etter en kaffekopp og noe å bite i var det duket for årsmøte saker. Årsmeldingen, økonomi og regnskap ble alle gjennomgått uten vesentlige merknader. Valgene som ble ledet av Jens Østrem, fikk følgende resultat:

Styremedlemmene Oddvar Høiland og John A. Aasland ble begge gjenvalgt for to år. Varamedlemmene Sigrunn Øverland, Ingeborg Mikalsen og Jostein Selvåg ble også gjenvalgt for et år. Oddvar Wølstad og Helene Bergsaker tok ikke gjenvalg og i deres sted ble valgt Kate Elin Norland og Walter Husebø som varemedlemmer i et år.

Revisor Morten Skilbred ble gjenvalgt for to år.

De øvrige medlemmene av styret: Per Olav Tveita, Torbjørn Frafjord og Turid Vaula Johannessen var ikke på valg. Endre Bjørnsen ble nytt medlem av valgnemnda etter Jens Østrem som hadde vært med i sine tre år. De to styremedlemmene og Jens Østrem ble takket for innsats med blomster og gode ord.

Et, for mange, uventet innslag, var det at vår leder Per Olav Tveita, ble utnevnt til æresmedlem i laget. Det ble pekt på den store innsatsen han hadde gjort for laget og at han hadde markedsført historielaget på en dyktig måte.

Siste punkt på programmet var en åpen diskusjon om lagets arbeid. Willy Pedersen fortalte om lagets engasjement i så fjerne himmelstrøk som Zimbabwe, Ukraina og Nord-vest Thailand. Sigmund Melberg stilte seg noe kritisk til at laget engasjerte seg i samfunnsdebatten som historielag, selv om han reelt sett ikke var uenig i uttalelser som var kommet. Det nye styremedlem, Walter Husebø, sluttet seg til synspunktene fra Melberg og etterlyste arbeid med slektshistorie. Trygve Steinskog fulgte opp og mente at styret burde avholde seg fra å ta politiske standpunkt. Leder Per Olav Tveita tok selvkritikk og lovte å holde en noe lavere profil når det gjaldt rent politiske spørsmål. Sigmund Melberg tok til slutt opp spørsmålet om hvorvidt laget hadde gjort noe for å framskynde prosjektet med en egen by historie for Stavanger.

Frammøtet og engasjementet lover godt for Madla Historielags videre arbeid.

John A. Aasland (ref.)