Mandag 1o. mars var det duket for årsmøte i Madla Historielag i Hafrsfjordsenteret. Ca. 50 medlemmer og andre interesserte var møtt frem til det som enkelte hadde regnet med ville bli et riktig rabalder møte i forbindelse med lagets organisasjons tilknytning.

På vanlig måte ble regnskapet gjennomgått av kasserer Torbjørn Frafjord som kunne opplyse at lagets økonomi var rimelig god
Under diskusjonen om årsmeldingen kastet leder Per Olav Tveita frem tanken om et eget hus for historielaget, gjerne i forbindelse med gjenreisning av en av de tidligere møllene i Madla ved Møllebukta. Andre saker som laget arbeidet med, var oppføring av en byste av Arne Rettedal, et arrangement i forbindelse med Erling Skjalgsson og arbeidet for en oversikt over gate og stedsnavn i Madla.

Den saken som mange hadde ventet på, var uten tvil spørsmålet om organisasjons- tilhørighet.
Leder i Rogaland Historie – og Ættesogelag (RHÆ), Leif Skandsen, var møtt frem og forklarte hvorfor det var riktig for vårt lag å knytte seg til direkte opp mot RHÆ. Spesielt var det de små historielagene som ville ta problemer med å stå alene. Arbeidet i forhold til myndighetene ville kunne bli noe enklere. Det var RHÆs tanke å spre lokal kunnskap til større deler av fylket. Bladet Sydvesten kunne brukes som meldingsorgan for alle. Slekts- og historiearkiver kunne gjøres lettere tilgjengelig for medlemmene. Skandsen poengterte at lokallagene fremdeles skulle være krumtappen i historielagsarbeidet. Leder av Landslaget for Lokalhistorie, Birger Lindanger, som for øvrig var kveldens kåsør, benyttet anledningen til å forklare hvordan landslaget virket. Sentralt var historiebevegelsen meget svak med bare en halv fast stilling. Dette var tilfelle samtidig som det nærmest var en eksplosjon av medlemmer lokalt. Hele 80.000 regnet en med var medlem av et eller annet historielag. Etter noen få spørsmål fra medlemmene gikk en til skriftlig avstemning. Resultatet ble at 37 støttet styrets forslag mens 7 medlemmer stemte nei. To av stemmene var blanke.

En umiddelbar følge av avstemningen var at kontingenten ble forhøyet til 150 kr for enkeltmedlemmer og til 200 kr for par.

Olav Selvåg, leder av valgnemnda, ledet valgene som alle ble foretatt med akklamasjon.

Resultatetavvalgene ble:

Per OlavTveita,leder (gjenvalg)
Torbjørn Frafjord, styremedlem (gjenvalg)
Turid Vaula Johannessen, styremedlem (gjenvalg)
Sigrund Øverlan vara medlem (gjenvalg)
Ingeborg Mikalsen, vara medlem (gjenvalg)
Jostein Selvåg, vara medlem gjenvalg)
Oddvar Wøistad, vara medlem (gjenvalg)
Helene Bergsaker, vara medlem (ny)

Styremedlemmene Qddvar Høilanjl og John A. Aasland var ikke på valg.

Som nytt medlem av valgnemnda ble valgt Walter Christensen. Denne består ellers av Jens Østrem og Knut Skorge.

Ved siden av organisasjons spørsmålet var det nok kåseriet til Birger Lindanger de fleste så frem til. Som en spesiell kjenner av Madlas historie, hadde Lindanger kalt sitt foredrag “Den store manndauden i Madla.”

Foredragsholderen startet med å påpeke at manndauden hadde medført de største forandringer i vårt samfunn noensinne. En mengde endringer kan tilbakeføres til katastrofen i 1349. Det finnes uttallige historier og sagn om hvordan hele bygdelag så si ble utryddet .

På midten av 1400-tallet var det ikke mer enn 150 mennesker i Stavanger. Hele byen var mer eller mindre til nedfalls. Inntektene var så lave at eiendommene ikke kunne opprettholdes. I Madla lå gårdene dels øde, dels til nedfalls, og folketallet var sterkt redusert. Lindanger gav de interesserte tilhørerne en innføring i historien omkring svartedaudens utvikling. Pesten kunne føres tilbake til Kina i 1343. Tre år senere var pesten kommet frem til tartarene på Krim som på dette tidspunktet beleiret en venetiansk by der. Sjøfolkene der brakte med seg smitten til resten av Europa. Oslo fikk føling med manndauden høsten 1348, men det var først da Bergen ble smittet av et engelsk skipsmannskap i juli 1349 at katastrofen var et faktum.

Den første pesten tok med seg omtrent 1/3 av befolkningen. Etter pesten ble det en hurtig økning av folketallet, men i 1370-71 kom det en ny pest, “den store barnedauden”. Slik fortsatte det. Nesten hvert tiende år kom det nye pestangrep. Derfor var folketallet på sitt laveste ved midten av 1400~tallet.På Madla-gården var tre av fire bønder borte. På Revheim var to av fire gått bort og på Sunde var en fjerdedel av bøndene revet vekk. Vi kan merke oss at straks det ble ledig plass på de store og gode gårdene, flyttet folk fra små karrige steder til de bedre gårdene. I motsetning til den gjengse oppfatningen var nesten alle bønder leilendinger, ikke selveiere. Leilendingene var gjerne bedre økonomisk stilt enn selveiere som ofte bodde på dårlige gårder.

Tiden gikk bare så altfor fort under det inspirerende foredraget, spekket med små anekdoter som det var. Lindanger som ble behørig applaudert for sin innsats, måtte love å komme tilbake for å fortelle mer om vår bygds historie.

John A. Aasland (ref.)

Styret i Madla Historielag takker for den tillit som ble vist ved valg under
årsmøtet nå i mars. Vi vil også ønske nye medlemmer som er overført fra RHÆ
Velkommen til våre arrangementer. Vi skal fortsette arbeidet med å sette Madla på .
kartet; både i fra historisk fortid og i nåtid.
Som kjent strever vi alvorlig med å finne egne lokaler. På “Madlahjørnet” i
biblioteket i Madlakrossen, mandag 15-17.00, vil vi sette opp en forslagskasse. Her tar
styret i mot alle gode ideer.
Ellers vil vi fortsatt legge vekt på direkte kontakt med medlemmene. Alle vil få
innkallinger og referater direkte i postkasser. My av arbeidet vårt blir også formidlet i
lokalavisen “Nordvesten”. Nå vil også medlemmene få “Sydvesten” fra RHÆ. Bruk
den!

Til slutt en viktig melding: .
Det er fremdeles ledige plasser på vår guidede busstur til Ryfylke Etne 23.-25.mai
med overnattinger på Ryfylke strandhotell, Sand. Ta kontakt med undertegnede
umidelbart

Vennlig hilsen,
Per Olav Tveita

leder i Madla Historielag.