Vellykket jubileumsårsmøte i Madla Historielag 11. mars. 2002
Leder i MadlaHistorielag, Per OlavTveita, kunne ønske ca. 70 medlemmer og inviterte gjester velkommen til jubileums årsmøte. Det driftige laget har rundet det første decennium, noe laget ikke hadde til hensikt å la gå upåaktet hen. Representanter fra fylket og fra de kommunale myndigheter, andre foreninger innenfor historielagsbevegelsen, og ikke minst lokale krefter var med på å kaste glans over festen.

Før en gikk over til jubileumsfesten, ble de lovpålagte årsmøte saker behandlet. Regnskapet som ble presentert av kasserer John Aasland, viste at den økonomiske situasjonen for laget . hadde bedret seg betraktelig i 2001.Han fremholdt at dette skyldtes en stram økonomistyring samtidig som at inntektene hadde økt. Under behandlingen av årsmeldingen – benyttet Per Olav Tveita anledningen til å legge frem de planer laget hadde for den nærmeste fremtid. Han nevnte bl. a. arbeidet for en byste av Arne Rettedal, en båt tur rundt Hafrsfjord, tur til England i juni, vandringer og møter om lokale forhold på ettersommeren og høsten.

Ved valgene som ble ledet av Olav Selvåg, ble hele styret gjenvalgt med unntak av Walter Christensen og Trygve Steinskog som ønsket avløsning. Som nye styremedlemmer ble valgt
Kari Hognestad og Oddvar Wølstad.

Styret har nå denne sammensetningen:
Per Olav Tveita, leder,
Oddvar Høiland,
John A. Aasland,
Sigrun Øverland,
Turid Vaula Johannessen,
Jostein Selvåg,
Ingeborg Mikalsen,
Torbjørn Frafjord,
Kari Hognestad og
Oddvar Wølstad.

Selvsagt vanket det blomster og godord til de uttredende styremedlemmer for utmerket innsats.
Styret hadde vært så heldige å få fatt i Thorleif Haugvaldstad som fungerte som konferansier under selve jubileumsfesten. Haugvaldstad klarte på en nærmest unik måte å trollbinde forsamlingen med sine mange morsomme historier. ..

Madlas egen lokalhistoriker, Gunnar Skadberg, var førstemann ut i den lange rekken av gratulanter. Han benyttet anledningen til å fortelle om den første lærer på Sunde – Svein Torgersen. Han begynte som lærer på Sunde omkring 1800 og endte sin lærergjerning i Stavanger i 1832. Torgersen hadde sosialt engasjement og tok seg spesielt av de vanskeligst stilte elevene. At lærerne på den tiden var heller dårlig avlønnet går frem av det fi1ktumat han måtte ta seg annet inntektsgivende arbeid ved siden av lærergjerningen. Bl. a. involverte han seg økonomisk i “Restaurationen” i 1825.

Birger Lindanger, leder av Landslaget for Lokalhistorie, var neste mann ut. Han pekte på at vi over alt ellers i samfunnet hadde vanskeligheter med foreningsaktiviteter. Alle foreninger og lag, inkludert de politiske partiene, slet med å beholde medlemsmassen. Det store unntaket fra denne regelen var historielagsbevegelsen. Her var det en blomstring som nærmest savnet sidestykke. Historielaget i Madla kunne således stå som en eksponent for den stadig sterkere fokusering på lokalhistorie som gjorde seg gjeldende over hele landet. Lindanger var dristig nok til å kalle dette en “ny folkerørsle”.

Egil Harald Grude, fylkeskultursjefen, hilste fra fylkeskommunen. Han fremhevet spesielt hvordan historien hadde vært med på å forme både folk og området, og påpekte hvordan en gjerne opparbeidet seg en egen identitet i historiens lys.

Rasmus Madla, gammel Madlabonde, takket også historielaget for dets arbeid. Han tok utgangspunkt i at det nå er nøyaktig 90 år siden vi fikk elektrisk strøm på Madla. Derfor benyttet han anledningen til å filosofere over den tekniske utviklingen vi har vært gjennom i løpet av denne tiden.

Rigmor Hasle Amundsen, daglig leder av Rogaland- Historie og Ættesogelag, hilste med en bokgave som hun håpet ville kunne danne grunnstammen i et fremtidig lagbibliotek.
Eli Ropeid Austnes, pensjonert lokal bonde, fortalte gamle stubber fra den tiden Fredtun var nytt omkring første verdenskrig.

Byarkivar Bodil WoldJohnsen pekte på den store historiske interessen i Madla og fremhevet spesielt Sigurd Refheims innsats i forbindelse med et gjennomarbeidet historieverk for bygda.
Knut Skorge, mangeårig styremedlem i historielaget, la spesiell vekt på det arbeidet medlemmene kunne gjøre ved å formidle lokalhistorie til unge generasjoner, f. eks. ved skolebesøk. All kunnskap som medlemmene satt inne med, burde bli nedskrevet, slik at ettertiden kunne få informasjon fra forgangne tider.

Olav T. Laake , tidligere varaordfører og leder av kulturstyret, hilste fra ordføreren og varmet mange med sine velvalgte ord.
Anne Grethe Gitlesen hilste fra kulturetaten i kommunen og pekte på
historielagenes samfunnsmessige betydning.

Fra de tilgrensende historielagene kom det enda flere hilsener og gaver ved Tove Tjøstheim Eek (Stavanger historielag), Tor Erik Hansen (Sola historielag/Tanangers Minne) og ved Helge Hågensen (Hillevåg historielag).
Sistemann ut i den lange rekken av gratulanter var Thore Jørpeland som var stolt over at han for 10 år siden hadde vært med på å danne et så levedyktig historielag. Selv om mye var gjort, var det fremdeles mye å gripe fatt i for lokalhistorikeren. Hva med foreningsliv og handelsvirksomhet i Madla? Her lå det flere utfordringer og ventet på den interesserte forsker, og publikum burde ha mye å se frem til.

Til slutt skal det nevnes at historielaget serverte smørbrød, kaker, lefser og naturligvis kaffe, noe som selvsagt fikk drøsen på glid blant gjestene.

John A. Aasland (ref.)