Den 3.3 1997 møtte 50 personer til årsmøtet på Hafrsfjordsenteret. Vi har nå 240 medlemmer og kr. 5.000 i kassen. Kontingenten forblir uendret: kr. 60/100.

Styret består nå av: Per Olav Tveita (leder), Oddvar Høiland (nestleder), Knut Skorge, Harald Fjelde, John A.Aasland, Terje Holthe, Trygve Steinskog, Magne Husebø, Elsa Olsen og Bjarne Humberseth.

Medlemmer nr.200, Gunvor og Oddmund Grundstad, fikk blomster i følge tradisjon med at hver 100 medlem skal fremheves.

Leder, Per Olav Tveita, pekte på at det var akutt fare for at Madla bibliotek skulle legges ned. Han fikk medhold fra forsamlingen i sitt syn om at dette måtte vi i historielaget kjempe i mot. Styret skal utarbeide en strategi om hvordan dette best kan gjøres.

”Jordbruk i Madla før og nå”. Det var tittel på kveldens kåseri ved en godt opplagt Harald Fjelde. Han var tidligere herredsagronom i Madla kommune.

Arkeologiske funn fra Håhammeren og Madlasandnes, tyder på at det har vært drevet jordbruk innenfor vårt område de siste 4000 år. Så gikk det litt opp og ned før Svartedauen på 1300-tallet la mye av bygda øyde. Fra 1521 har vi en skatteliste som viser at det var fire brukere på Sunde, to på Revheim og tre på Madla. I denne tiden var det et hovedmål å utvide dyrkningsarealet. Det er derfor ikke lite svette som har rent da en arbeidet med spade, spett og senere steinbukk.

Av de mange nybrottsmenn vi har hatt i Madla, trakk Fjelde spesielt fram Sigvald Larsen Malde. Han var den første som så syn på utheia i Madlamark og hadde utgangspunkt fra der hvor Åserødgården ligger i dag. I 1896 fikk han premie av ”Stavanger Amts landhusholdningsselskap for god gårdsdrift” for dette arbeidet.

Harald var tenåring i de vaskelige trettiårene. Han vokste opp på gård på Sunde, og måtte tidlig delta i fjøsstellet både morgen og kveld. For å spe på inntektene, tok også bøndene på Sunde del i fiske etter sild, brisling og hummer. Melken ble betalt med ni øre literen, mens poteter levert til grossist i Stavanger ga tre øre for kiloen på begynnelsen av 30-tallet. I og med at bankrentene var høye, så gikk da også en del Madlabønder konkurs på denne tiden.

Tidligere Gårdsdrift krevde vesentlig mer arbeidskraft enn i dag. Alle redskaper var basert på hest som drivkraft. Alle gårdene hadde melkekyr og det gikk med mye høy. Hesjing var en kunst som krevde stor deltagelse fra alle i familien.

En nabo, seilskuteskipper Arne Haraldsen, kom en dag hjem fra skuta med en pose poteter. Den dyktige kona hans, Selma, satte disse og de var så grovillige på Madla at hun snart delte utbyttet med naboene. Dette var grunnlaget for de senere så berømte Selmapotetene. De var særs tidlige og ga mange fold. Ulempen var at de kunne være mindre holdbare.

Da krigen kom i 1940, var det relativt sett en fordel å bo på gård på grunn av matsituasjonen. Men det ble forandringer i driften. Nå fikk kyr og hester cellulose med litt sildemjøl og melasse i stedet for kraftfor. Det ga mindre melk. En ble også av okkupasjonsmakten pålagt å dyrke mer rug og hvete til matmel. Wehrmacht rekvirerte også hvert år store mengder høy, halm, poteter og kålrot. Jordstyret satte dette i effekt, men det var jo gjerne det ringeste som ble levert etter ordre. Edvin Malde, som førte protokollen for jordstyret, kunne skrive følgende: Sak 23: ”Rekvisjon til Wehrmacht og skit og lort”.

Det var stor mangel på bensin; alle driftsmidler var strengt rasjonert. Men fiskere og bønder kunne svært ofte plukke opp 20 liter Jerrykanner som stammet fra torpederte skip. Merkelig nok var det ikke restriksjoner på whitespirit. De få traktorene som fantes i Madla gikk utmerket på dette.

Det har vært en formidabel utvikling i jordbruket fra tidlig i 1950-årene og fram til i dag. Tall viser at melkeproduksjonen pr. ku pr. år, tidligere var nede i 1200-2000 kg. I dag er den på 6400 kg i gjennomsnitt, og en ”godku” kan faktisk komme helt opp i 12.000 kg pr. år. Det meste av arbeidet i dag utføres ved hjelp av maskiner og traktorer. Nye sprøytemidler tar både ugras og innsektsskader bort fra åkeren. Intelligente maskiner for såing og setting gjør nå vår- og høstonn nærmest til en lek i forhold til tidligere.

Til slutt presenterte Harald Fjelde en del tall fra dagens jordbruk i Madla:

Vi har 75 bruk med et samlet areal på 4500 dekar. Jorda drives av 40 brukere, og 18 av disse har melkekyr. Disse leverer nå hele 1.244.500 kg melk årlig. 18.000 høner produserte 340 tonn med egg i fjor. Fra gartneriene ble det levert 610 tonn agurker og 700.000 roser. Staudegartneriet i Madlalia kan levere 100.000 blomster i året.
Ved årskiftet 1996/97 var det 6800 skuldelte eiendommer innenfor Madlas grenser (gnr. 38,39,40,og 41).

Fjelde fikk både blomster og velfortjent applaus for sit svært interesante foredrag.

Til slutt fikk Madla historielag overlevert gamle jordbrukstellinger i Madla kommune.

ref. J.Aa.