ORD OG UTTRYKK: Ord og uttrykk som er på vei ut .

Adle: Alle

Agalig: Det er så underligt (rart).

Ammeras: Oppstuss.

Annige: Å væra annige, å være ivrig.

Aparte: Noe utenom det vanlige

Asjelige: Merkelig.

Ausa: Ausa båten, også ei vannausa

Aven. Misunnelig

Badla: En pakke rulletobakk

Baddlus: En som har vanskeligheter med å holde rede på tingene, har ti tommeltotter.

Balstyren: Urolig, vanskelig å holde styr på.

Bassje: Om et litt surt og vanskelig arbeid.

Bedoftige: Overlegen, bøsen.

Begriba: Forstå

Belåten: Vel belåten, vell forsynt

Beven: Være overlegen, høy på pæra.

Bia litt : Vent litt

Bidige: Kver bidige, hver eneste

Bidlon: Tolmodighet

Biringe: Veldig dårlig

Biråden: Helt råtten

Bleige: Åvære bleige, å være litt feig.

Blekka te deg: Slå til deg.

Blema: Sjellsord, di blema

Blingsa: Være sjeløyd

Braffa: Merr, eller ei stor og feit kvinne.

Brennball: Slå ball

Brolta: Bråke

Brommla: En kraftig kjelke.

Brølabe: Storkjefta

Bussefant: Det du piller ut av nesen.

Bysje: Skjellsord. Ditt bysje.

Bøsen: Å være snobbete.

Daffa: Gå sakte.

Dalga: Kaste

Dalgas: Snøballkrig.

Dassjen: Ikke helt i form.

Dibba: Stå og trippa.

Dilta: Å gå sakte,eks: dilta itte.

Dissa: Huske,lekeaperat

Dondra: Dondra på dørå, banke hardt på døra

Doddla: Dulle med

Donderen: Ka donderen har du med det. Et mildt bannord.

Dons: Bruskork.

Donsa: Kaste på strek med “donsar” (kaste på stikka)

Drassa: Å drassa på ,å dra på.

Dreda: Drittsekk.

Dreven: Lur eller smart.

Dridass: Meget full, godt animert.

Dridstløvel: Urenslig person, eller lite likt person

Driddla: Være sen i snuen.

Drilla: Å lure.

Droddla: Ei droddla, en rebus

Druse: Mye

.Dryla: Slå, å dryla te an, å slå til han.

Drøsa: Snakke sammen

Dulgte: Skjulte

Døsige: Søvnig, trett

Døyva: Minska

Dåsen: Eska

Edanes: Spisende

Eggla: Terge, erte.

Elten: Masete

Fanten: Å være fanten, Å være lur.

Feien: Å væra feien ,Å være glad.

Fenje: Fått

Fesen: Utkjørt

Fjelga: Stelle, pynte seg

Fjonge: Fine, elegante.

Fjåge: Bli, i godt humør.

Fjålsa: Helst om kvinner, litt useriøs

Flyssa: Fille

Fundrera: Tenke, lure på noe.

Fydde: Født.

Fyga: Å fly.

Fyge fei: I full fart

Fyse. De e ikkje fyse, det er ikke så greit.

Fysta: Likevel, (når eg fysta e her) når jeg likevel er her.

Gomla: Tygge.

Gorpa: Rape

Gnien: Å være påholden, natig.

Gnåla: Å mase

Gjørs på : Gjøre noe med vilje.

Gleib: På skøy, holde ap med

Glåbe: Innsyn, for eksempel å kunne se inn i stua til folk. Kan også brukes om en som står og ser ”Ke de du står å glåbe itte”

Grevligt: Finere form for banning” jævligt”

Grinda. Porten, leet.

Griske: Grådige.

Grisla: Tynne ut for eksempel gulrøtter.

Grommå: Det e så på grommå, det er så flott.

Grueligt: Meget, grueligt stort

Gryla. Klage

Gubba Noa: Et overraskelses uttrykk, (Eks. gubba noa så fint)

Gøy: Morro

Habn: Havn

Halten: Det er ikke lange halten, det tar kort tid.

Harrådå: Fort, uten styring

Hattafåg: I en fart.

Hendelsløysa. Meningsløs

Herliga London: Et overraskelses uttrykk. (eks. herliga London e de sant?)

Hesplatre: Ei vanskelig kjerring, noe en vinne opp garn på

Hinka: Lek, å hoppe på en fot.

Hiverå: Langt borte

Hog te: Lyst til

Hulter te bulter: Rot, uorden.

Hurpa: Lite likt kvinne.

Hutaheiti: Noe langt borte. Forvrengning av uttalelser fra sjøfolk som hadde vært på Tahiti.

Hoen: Finere bannord, kan også være hunden

Homsjen: Uvell

Honk: Eks. Skål, eller et spann

Horjå: Heila horjå, alle sammen

Hyren: Eg har ikkje sitt hyren te an, jeg har ikke sett noe til han.

Hys: Ta hys, ta imot.

Hytt: Ikkje ta det så hytt, ikke vær så nøye.

Høla med: late som en er enig med.

Håttalaus: Tankeløs.

Idle: Hissig, sint

I Hoba: I sammen

Ilåd: Til å ha noe i.

Inkje de plokk: Ingen ting.

Inkje bitten: Ingen ting.
Inkjevetta: Noe helt ubetydelig.

Jabba: Snakke

Jaffall: Ivert fall

Jede: Hørt jede, Hørt snakk om.

Jissa: Å jette.

Jyselige: Skrekkelig, forferdelig.

Jørast på: Gjør det med vilje.

Kadel: Kvernkall

Kjakksa: Klyppe skjevt, hakket.

Kjeivå: Venstre hånd.

Klagje: Frost.

Klokka: Verpehøne

Klysa: Ekkel og ufysen, kan også være en spyttlyse.

Knage: Snaut , vanskelig.

Kneda: Gnien , påholden

Knegen: Påholden ,lite samarbeisvillig.

Knoffast: Sloss i all vennskapelighet

Knog: Vrang, (du er en knog)
Konta: En uformelig båt.

Knyst: Har ikke hørt et knyst, det var helt stille.

Kossen: Hvordan.

Krega: Han krega seg av gårde, han gikk langsomt.

Kregglas: Eg kregglas, jeg røser meg.

Krosskonta: Sjøstjerne

Kullsen: Kjølig

Kveigsle: Opptenningsved.

Kvemleia: Drittsekk

Kroksa: Om ei kvinne som giddesløs og gjerne masite.

Kvessen: Å vera kvessen, å ha lyst på

La: Stabel, et la med ved

Lagalyr: Ladsabb, slapping.

Lammarau: Forsagt, tøffelhelt

Lesta vedgå. Ikkje lesta vedgå, Late som innen ting.

Leet: Grinda, porten

Lidevetta: Litt, en smule.

Lobben: Tykkfallen.

Lonka: Litt varm. Kan også brukes som å “lonka på”. Er spare på.

Lork: En staur eller stokk. Kan også brukes som ”å lorka te an” å slå til han.

Loppekasse: Seng

Løyen: Rar,morsom.

Løya: Letta, vinden minska

Mabbliskuler: Klinkekuler.

Maroder. Matt, slapp og trett.

Massje: Vanskelig, problematisk.

Messja: Mase eller gnåla.

Mirakels: Mirakel

Mo Aleina: Helt alene

Molefonken: Betengt , litt utafor.

Mogga: Mugge.

Mydde: Å væra mydde, Være trøtt.

Mørja: Ei mørja , et rot

Møen: Slapp, svaklig

Nagglabed: Frossne fingrer.

Nanna: Adjø eller far vell.

Nasafisje: Dårlig fiske,eller pille seg i nesen

Nauå: Nøden

Naudaskab: Tull, idioti.

Nibbeligt: Lettvint og overkommelig

Nigla: Nøla,dra ut tia.

Nomante: I nærheten av

Oglå: Ankelen

Olstra: Mase, kave.

Omanidom: Litt etter litt.

Onnalege: Underlig

Otta: Tidlig. Han sto opp i otta

Palle: Eksempel: “Meg te palle”.Brukes i gjemmeleken.

Piksnodig: Noe rart eller merkelig

Pilten: Underskjørt

Pillementå: Tvilande, usikker

Pirå: Ikje pirå, ingen ting.

Pisen: Liten og tynn

Pittla: Å plukke.

Pjaltanne: Å slå pjaltanne sammen, legge oss sammen om tingene.

Potle: Smått, noe puslete.

Pott aleina: Helt alene

Prippen: å være prippen, å være nøye på det.

Pusjen: Ikke være helt i form.

PØ om PØ: Litt etter litt.

Raba: Rive ned

Rabalder: Bråk.

Rabe: Skrot

Rada: Dårlig

Raddla: Prate.

Radur: Hu e et radur, hun er vemmelig. Også om ei dårlig klokke.

Rauaraddel: Tullprat.

Remja: Skrike

Remsa: Strimmel

Rennebue: Armbrøst

Rollta: Rulle.

Romla: I forbindelse med å kastepå stikka eller kaste på strek.

Rotla: Tulle, tøyse, røre.

Røse: Eg røse meg, jeg får frysninger på ryggen.

Sakta: Sikkert, sandt.

Seltrå: Bruktes å slå ball med.

Singleband: Leketøy.Et hjul som ble ført med en kjepp eller en styrestreng.

Sjaska: Uflidd.

Sjeiser: Skjøyter,(på is)

Sjiddsogga: En som ikke holdt seg rein.

Skjeva: Et stykke brød.

Skoffla: Uvøren, tankeløs. kan også bety å bruke spaden.

Skoda: Ro med ansiktet frem.

Skoggra: Småfryse, skjelve.

Skonna seg: Skjynne seg

Skrokka: Rynke eller en fold.

Skuddra: Dunke bort i, forstyrre.

Skvib: Eks. Tynn kaffeSkøyen: Morsom

Sladrespeil: Speil som satt utenfor stuevinduer slik at en kunne se oppover og nedover gata.

Slarva: Baktale, kan også være å slurve.

Slagast: Sloss, Krangle.

Sloppsa: Ikkje sloppsa sånn, ikke skvett slik

Smiren: Noe sursøtt, en smiren smak.

Smikkfodle: Helt full.

Smolka. Smolka og lo, småkoste seg og lo.

Snorpa, Snurpa: Snurpa sammen, sy sammen.

Snoltra: Gå og lure . spionere.

Snåbb: En som vil være litt fin.

Snått: Snue.

Snøden: Bli snøden, er å bli lurt.

Sobelest: Du e ein sobelest,du er en raring ,en skøyar.

Sobihob: Litt av hvert

Sogla: Sikklet

Sokkaleisten: Gå på sokkaleisten ,gå på strømpene.

Sokkavatn: Tynn kaffe, kaffeskvip.

Solka seg: Solt seg

Sottla: Søle.

Sorpa: Sørpe.

Springband: Strømpebånd.

Spøda: Strikke

Spøner: Høvelspon.

Starva: Døde

Stiddle: Stille.

Stikkedåse: Fyrstikkeske.

Steinbokk: Heiseanrettning for steiner.

Steiden: Stein

Stryda: Ei renna

Sturta Sterta: Slå kolbøtte, saltomotale.

Sulletopp: Snurrebass, leketøy som snurres rundt.

Sveibetre: En svepe som bruktes for å holde ”sulletoppen i gang.

Svinta: Svinta deg, skynn deg

Sydra: Matrester, skyller.
Teser: Tøfler, innesko

Tilltantå: Å gå på tærne ,liste seg frem.

Toler: Eiendeler , saker.verktøy

Tottla: Tulle, eks: tottlite en tulling.

Tranten: Munnen

Traska: Å gå.

Traven: Den traven, den luringen, den røvaren

Trega: Angre.

Trege: Seine, langsom.

Tribonius: Gjemmelek.

Trilta: Trille.

Trosskålå: Dørterskelen.

Truten: Munnen

Trydlå: Besvimt, i tvil

Tvende sinn: Usikker, tvilende

Tya: Ei goe tya, en god natur,god karakter.

Tytta: Jente,

Tågg: Tygde

Udkrøben: Utspekulert, smart.

Ufjelga: Ustelt

Ukjura: en ramp eller råtass.

Ulialege: Ulidelig

Utidige: Ukikkelig, frekk

Valkar: Bølger, skrukker på klær eller hud.

Vannari: Ikke noe å bry seg om.

Vesaldråpe: En liten dråpe under nesen.

Vonå: Eg vona det, jeg håpe det, jeg tror det

Øvejidde: Forundra.

Øvelere: Nå går det for langt

Ørskå: Å være omtåket..

Ådra: Masete, di ådra.

.

Walter Per Christensen.