Leder Ivar Vaula kunne ønske vel 100 frammøtte velkommen til Historielagets julemøte i dette året. Først på programmet stod fotovandring i Stavangers gater ved Axel Leversen. Han viste bilder fra – og kåserte om byen i tidsrommet 1932 til 1952. Dette var perioden mellom oppførelsen av to av Stavangers, for sin tid, viktige bygg: Stavanger Handelsforeningens hus i 1932 og Hotell Atlantic i 1952. Som liten gutt, med far på søndagstur rundt i byen; det var begynnelsen til dette. Og begynnelsen på disse vandringene kunne være ( ofte ) torget, fisketorget, Vågen. Etter oppmudring kunne store skip legge til; Atlanterhavsdampere, “sliterne” i nordsjøfarten såvel som kystens gjentatte “travere”. Her nede lå endatil byens godsstasjon med smalsporet jernbane. På den andre siden av byen lå Fikepiren. Her tok byens hermetikkfabrikker inn råstoffet sitt som for det meste var brisling, fanget i fjordene rundt. Her tok også trelasthandlerne, som for en del holdt til i Verksgata like ved, inn den trelasta de trengte. Og mellom disse to kaiområdene la alle “fjordabådane” til, hver på sin plass.

En av de før så  viktige deler av byen som nå er borte var ”Den kombinerede indretning”, som den engang hette.
Fra å ha huset flere, mer eller mindre sosiale institusjoner opp til ca. år 1900, var den etter hvert blitt tilholdssted for kommunale kontorer, formannskapssal og bibliotek, fortalte Axel Leversen videre og viste bilder fra den gang. I dag ligger Arkaden på dette stedet. På domkirkeplassen lå Brannstasjonen i den bygningen som  før hadde huset hotell du Nord. 
Herfra gikk byens mest betydelige handlegate, Kirkegata, innover mot Valberget.-Ved inngangen til Nedre Strandgate lå Kneipen. Omtrent rett over på den andre siden av torget det gamle Håbets hus med Kaffistova. Ovenfor Nedre Strandgate gikk Øvre Strandgate innover noenlunde paralelt med Kafe Ritz på venstre side av gata. På 30-tallet var Kleivå ei smal gate med mange småhus der det nye biblioteket senere blei bygget. Mindre kjent er det vel at Kielland-familiens gravsted lå her før det blei flyttet til Lagård.

På torget blei det arrangert folkemøter, ofte om saker som fenget lokalt. Det var også arrangementer med ren underholdning. Krigen kom og torget blei seende noe annerledes ut. Tanksperringer, de såkalte Hitlertennene prydet torget. På Strandkaien var det satt opp en 2.5 m. høg steinmur for å beskytte skipstrafikken som var meget viktig for okkupasjonsmakten. På Valbergtårnet blei det heist signalflagg som skulle opplyse om været. I det kaldeste på vinteren blei sjøflya som vanligvis lå i Hafrsfjorden flyttet til Østre havn pga. isforholdene. Mye av fisken som blei levert til mottaka skulle tyskerne ha. Men brislingen gikk til hermetikkfabrikkene først.

Så fikk vi se bildene fra frigjøringen. De britiske soldatene, Heimefronten, alt papiret fra arkivene som lå og fløt, alle de glade menneskene i gatene. Folk stilte opp i stort antall når fangene fra de tyske fangeleiene og fra Grini kom tilbake og gav disse en fin velkomst. Og Hitler tennene havnet i Breiavatnet som godt fundament for Jernbaneveien.

John Aasland, redaktør av årboka vår, presenterte årets utgave av Madla i forandring, den 5. i rekken. Den var tilsalgs i lokalet og mange benyttet anledningen og sikret seg et eksemplar. Mange kjøpte også Madlafilmen Madlaminner 2, en oppjustering ved Olav Tønnesen av Sverre Tønnesen og Ernst Næsheim sine Madlaminner fra 1950-åra. Atle Skarsten snakket så om sin og Michael Stokke sin bok “Blod og Tårer”, om de russiske krigsfangenes skjebne i Rogaland mellom 1941 og 1945. Deretter blei “Folkeleg musikk i Rogaland” omtalt både i ord og med sang av samler av tonene og forfatter av boka, Ingebrigt Bjelland.

Til avslutning sang vi “Deilig er jorden”. Både denne og åpningssangen “Glade jul”, blei spilt til på piano av Ingebrigt Bjelland.

Martin Wølstad, referent.