Lagets leder, Ivar Vaula kunne ønske hele 120 frammøtte velkommen. Rogaland Historie- og  Ættesogelags leder, Birger Lindanger kåserte om Madla fra ca. 1300-tallet til rundt 1850.

Det som kanskje mere enn noe annet gav Madlaområdet identitet, sa Lindanger, var den gamle kjerka som lå i tunet til den gamle Madla-garden. Den lå omtrent i den spissen som dannes av Regimentsveien og veien til Madlasandnes. Foruten Madla, sognet Revheim, Sør Sunde og Nord Sunde gardene til denne kjerka. Madla-garden er den eldste, fortalte Lindanger. Det kan en slutte av navnet Madla, sa han, et av de mange navna med a-ending som finnes i området (Sola, Joa, Goa, Tasta f. eks.), navn fra et språk, før det språk som etter hvert blei vårt, trengte inn hit. Madlaområdet har kanskje omfattet alle de førnevnte gardene til å begynne med, selv om de alle har vært egne garder i 1500 til 2000 år.

Det er gravhauger i området her fra eldre bronsealder. I en slik haug på Madla, rett overfor kjerka, blei det funnet en skatt på 305 gr. rent gull. Folk har m.a.o. blitt gravlagt her lenge før kristen tid. Den gamle Madlakjerka blei kanskje bygd rundt 1200. Kjerkegarden rundt, mindre enn 200 m2, huser 20 generasjoner fra Madla, Revheim og Sunde. I høgmiddelalderen mente Lindanger at gardene i sognet kunne bestå av 25 bruk, d.v.s. 25 bønder/husstander. Om en regner 6 personer pr. husstand, skulle det bli totalt 150 innbyggere før Svartedauen. Kjerka lå ikke sentralt i sognet, men i tilknytning til den mest betydelige garden, og  eierne hørte til lågadelen. En av dem, Tore Madla, var i 1518 en av de lokale lederne i skatteopprøret mot kong Christian II. Han fikk etterpå den hardeste straffeskatten, 480 skilling, dobbelt så mye som de andre. To år senere blei han ilagt 380 sk. i skatt. Garden hadde mye god, opplendt jord. Etter reformasjonen blei landskylda satt til 144 spann (ca. 560 kg.smør) Den var ½ gang større enn de andre gardene i soknet.

Madlagarden var eigt av Kjerka, i perioder av Katedralskolen i Stavanger. Men i praksis var ikke dette så viktig, da det var bruksretten til jorda som betydde mest for bøndene.

Svartedauen 1349-50 var alvorlig for alle namnegardene (Madla, Revheim, Sør- og Nord Sunde) i Madlasognet. Mellom ¼ og ¾ av bruka på gardene var borte. Så få som 9 bruk var kanskje det som var igjen, ca. 50 innbyggere.

Lindanger fortalte at folketalet så smått begynte å stige fra midten av 1500-tallet. Det var mangel på folk på denne tida, men også på prester. En begynte å slå kirkesokn sammen. Madlasoknet bestod, det kunne bli betjent av prester fra Stavanger.

Etter at Reformasjonen hadde seiret i 1536, blei prestemangelen bare verre. Ansvaret for Madlakjerka fikk jordeieren som tok hand om inntektene. Den blei utbedret en del i begynnelsen av 1600-tallet med nytt pannetak. Interiøret blei fornyet med ny preikestol, nytt alter, nye stoler, ny døpefont, messehagel, nye lysestaker m.m. Trearbeidet gikk godt, men det blei rettsak om steinarbeidet. Bispen fortsatte styringen til 1636. Da byttet bispen bort Madla til lensherren mot Bru. Fra da av kom kjerka på salg mange ganger og vedlikeholdet var dårlig.

På 1600-tallet blei Madlagarden delt i Øvre – og Nedre Madla. Morten Seehuusen eide  Øvre Madla.

I 1685 reiv han den gamle kjerka, sannsynligvis ei stavkjerke, og satte opp ei ny, tømra langkjerke. Også denne var liten, koret var 4×3 m. og skipet var 9×4.5 m., fortsatt med pannetak, med sitteplass for 80 og ståplass for 20. Den hadde glugger istedet for vindu. Vokslys sørget for resten av lyset. Den var stor nok fram til 1760, delvis p.g.a. at mange menn mellom 18 og 25 år forsvant under den Store Nordiske krigen 1700-1721. Kjerka blei ”annekseret” av Katedralskolen med rektor der som prest og en elev fra avgangsklassen som klokker. Dersom rektoren ikke var ordinert, fikk han lavere lønn.Etter hvert kom presten i Håland mer i bruk og fra da av utviklet det seg etter hvert et fellesskap med Sola.

I 1741 flyttet Katedralskolen til Kristiandsand. Samtidig blei det bestemt at Håland presten overtok Madla. Michael L. Smith, eiger av Nedre, kjøpte også Øvre Madla i 1768 og kjerka i 1787.

Rundt 1835 var kjerka slitt. Det blei snakk om å slå sammen sognet med Håland og legge ned kjerka. Dette ville ikke Madlafolket.

Madla hadde 540 innbyggere i 1860. Allmannamøte dette året bestemte å bygge ny kjerke på Revheim med tomt på 1500 m². De fikk lån i 1863 med 40-års nedbetalingstid. Byggingen begynte året etter. Revheimskjerka stod ferdig i 1865. Da blei gamle Madlakjerka solgt på auksjon og revet. En vindfløy fra 1822 som hørte til gamlekjerka er nå på Høyland bygdemuseum.

Etter Birger Lindangers foredrag var det tradisjonen tro risengrøt med saft, kaffe og julebrød. Det var utlodning og godt drøs. Leirubakkis historie, historien om en storgård på Island, blei presentert med tale og bilder. Den ligger ca. 100 km. Sør-øst for Reykjavik, ikke langt fra Hekla. Snorre Sturlason har m.a. eigt den. Kjerka på garden er fra før 1180 og mye av det gamle utstyret er bevart. Nå er det også hotel her og med dette som utgangspunkt vil en arbeide for mer samkvem Island – Norge. De hadde i år seminar om Tormod Torfæus som var født på nabogarden.

John Aasland, formann i redaksjonskomiteen for årboka, presenterte denne. Han benyttet anledningen til å annmode lagets medlemmer om å bidra med stoff til boka.

Etterpå var det salg av årboka for 2009.

Martin Wølstad