Et rekordhøyt antall frammøtte, om lag 140 personer, var møtt fram for å ønske julen velkommen sammen med Madla Historielag på Hafrsfjordsenteret mandag 3. desember. Det naturlige trekkplaster var selvsagt biskop Ernst Baasland, men tanken på god julegrøt og en god drøs med kjente Madlabuer skremte sikkert heller ingen bort.

Vår biskop hadde denne gang valgt presten Jonas A. Dahl (1849-1919) – Den store dikter fra Stavanger som emnet for sitt kåseri. For nåværende generasjon er Jonas A. Dahl et relativt ukjent navn, men dette var langt fra tilfelle for et sekel siden. Det var først under et besøk i Ullern menighet i Oslo der Dahl virket som sogneprest mot slutten av sitt liv, at Baasland begynte å fatte interesse for dikterpresten Jonas Dahl.

En studie av hans liv og virke førte til interessante funn. Jonas Dahl og Alexander Kielland er født i samme år: 1849. De var firmenninger og gikk i samme latinklasse på Kongsgård. Dahl bodde som ung gutt i Nedre Strandgate 27. ”Dahlehuset” var vel kjent blant byens innbyggere. Huset lå faktisk så nær sjøen at Jonas omtrent kunne fiske fra døråpningen. Det var et fint og idyllisk sted å vokse opp. Faren var kjøpmann, og bestefaren hadde vært prost i Høyland prosti. Det var derfor nærmest selvsagt at den unge Jonas skulle gå på Kongsgård. Dessverre for familien gikk faren konkurs, noe som førte til at de flyttet til Kristiania i 1865. I hovedstaden begynte han på Nissens skole der han tok artium.

23 år gammel, i 1872, ble han cand. theol. Året etter begynte han i sitt første av mange prestekall. Han ble utnevnt til kapellan ved Vår Frues menighet i Trondheim og fikk også tid til å gifte seg med Julie Marie, født Fasmer. I 1876 var det slutt på oppholdet i Trondheim. Nå bar turen videre til Amsterdam der han i fire år virket som sjømannsprest. Etter endt opphold i denne internasjonale sjøfartsbyen gikk ferden videre til Kongsberg hvor han fikk stilling som kallskapellan. Hugen stod imidlertid til hjembyen Stavanger, og da stillingen som res. kap. ved St. Petri ble ledig i 1885, ble han utnevnt til dette embedet.

Noe tidligere, mens Kielland var opptatt med sitt teglverk på Madla, hadde de to kameratene fra latinskolen møtt hverandre. Dahl beskriver da Kielland som ”en ørn i bur”. Han så allerede på et tidlig tidspunkt hvilket dikterisk potensial Kielland hadde. Da Dahl kom til Stavanger i 1885, hadde Kielland allerede rukket å bli kjendis over hele landet. Bøkene hadde gjort sitt, og ikke minst hadde saken om dikterlønn gjort Kielland til kjent over det ganske land.

St. Petri hadde i disse årene et meget sterkt prestepar. Sogneprest var teologen, avismannen og politikeren Lars Oftedal. Residerende kapellan var Jonas Dahl. I utgangspunktet skulle en tro at det her var duket for problemer og indre strid, men så skulle ikke skje. De to prestene hadde respekt for hverandre og gikk godt sammen til tross for at de ytre omstendighetene skulle tilsi noe annet.

Dahl var en sprek mann. Allerede som 20-åring skriver han om ”Jotunfjelderne” i Den Norske Turistforenings Årbok. Seinere skulle han bli æresmedlem i turistforeningen. Ved siden av å være en sprek mann var han også en folkelig og sågar en meget lærd mann. Han skrev flere romaner. Blant disse kan nevnes Paa gamle Tomter og Søren Pittersens Liv i Ægtestanden. Sistnevnte bok karakteriserte Baasland som uhyre morsom.

Et annet forhold som ble belyst er at Dahl er den norske forfatter som har vært representert med flest salmer i Landstad reviderte salmebok. Mange av salmene hadde nok fortjent en bedre melodi. I så fall ville de blitt sunget mye mer enn tilfellet er i dag. En av salmene som synges også i dag og spesielt nå i juletiden, er Nu vandrer fra hver en verdens krok…

Da Alexander Kielland skulle gravlegges i april 1906, falt det helt naturlig at det var vennen og slektningen Jonas Dahl, nå res. kap. i Stavanger domkirke, som forrettet. Året etter, i 1907, ble Dahl utnevnt til sogneprest ved Ullern menighet i Oslo. Her virket han til han døde i 1919.

Under sine takkeord framhevet leder for historielaget Per Olav Tveita at biskop Baasland har en spesiell evne til å identifisere seg med sine egne kåseriobjekter – han levde seg inn i deres historie og klarte på en fin måte å overføre noe av sin entusiasme til tilhørerne. At salen satte stor pris på kåseriet, vitnet det kraftige bifallet om.

I pausen etter foredraget var det tid for boklanseringer. Willy Pedersen var førstemann ut og benyttet anledningen til å fortelle litt om Madla i forandring som i disse dager legges ut for salg. Randi Wedvich Titlestad fortalte også om en splitter ny utgave av Fagrskinna som hennes mann, Torgrim Titlestad, nå er i ferd med å introdusere for offentligheten. Begge bøkene ble lagt fram for salg på julemøtet, og mange av de frammøtte benyttet anledningen til å få seg litterære godbiter til meget kundevennlige priser.

Kveldens musikale innslag ble besørget av Sigve Vidnes som akkompagnert av Ghislain Marie Gourvennec, sang tre kjente og kjære julesanger. Den vakre sangen brakte tanken hen på den tilstundende julehøytiden. De tilstedeværende syntes enige om at historielagets julemøte nok en gang hadde svart til forventningene.

John Aasland

(sekretær)