Julemøte i Madla historielag 6. desember 04

“Dette var bra! !!” Slike kommentarer kunne høres nedover de festpyntede bordene etter at forfatteren Karsten Alnæs hadde avsluttet sitt foredrag på Madla Historielags tradisjonelle julemøte 6. desember. Godt over 100 medlemmer og andre interesserte var møtt fram for å høre ham kåsere over emnet “Har vi forandret vårt sinn i løpet av de siste 50 år?”

Alnæs tok utgangspunkt i sine egne erfaringer fra et lite øysamfunn nordpå, Bispøyna, der han hadde tilbrakt tid i sin ungdom. Stedet kunne stå som prototypen på de norske småstedene i tiden etter krigen, og mange nikket gjenkjennende til hans beretning. 1950-tallet var på mange måter organisasjonssamfunnets gullalder. En hadde følelsen av at det lille samfunnet på 300 innbyggere rommet 500 forskjellige organisasjoner. Alle var med i en eller annen organisasjon, gjeme to eller tre. “Alle” kunne “alt”. I det lille samfunnet var det få spesialister,men desto flere altmuligmenn. De fleste hadde yrker som gled over i hverandre, som for eksempel fiskerbonde. Bedehuset hadde en sentral posisjon i bygda, og svært mange aktiviteter var konsentrert med utgangspunkt i miljøet omkring dette huset. Samhandlingen i bygda ble understreket i det felles arbeid i å få torven til gards for å være godt forberedt til vinterkulden satte inn. Døden stod menneskene på mange måter nærmere enn den gjør i dag. Kisten ble gjeme satt på låven eller i bestestuen med åpent lokk, og hele bygden deltok i gravferden. De små samfunnene langs kysten mistet etter hvert noe av sin livskraft. Folk flyttet til mer sentrale strøk. I perioden 1945 til 1960 ble det nedlagt hele 1200 skoler rundt omkring i landet. Omtrent på samme tid ble 70.000 gårdsbruk nedlagt. Alnæs mente at vi i løpet av de siste 20 årene var blitt virkelig urbaniserte. Nå lengter mange etter å bo i sentrum aven by med mer enn 100.00 innbyggere.

Hva med bedehusmiljøet? I 1950- årene var 250.000 barn organisert i søndagsskolene. I dag er tallet sunket til 37.000. Kristendommens minkende betydning viser seg i nedgangen i tallet på døpte og i antall vigsler. Til tross for tallenes tale ville han være varsom med å trekke for bastante konklusjoner m. h. t. kristendommens stilling. Hvorfor flyttet folk fra bygda? Først og fremst pga. utdanning og arbeid, men de flyttet også fra fattigdom og usle levekår. De flyttet også fra sykdommer og kortere levetid. Mange flyttet også fra et samfunn der de følte seg mindre verdsatt enn det de ville gjøre på et større sted. Nye impulser i byene førte til at en fikk lov til å vise følelsene sine mer fritt der enn i de små bygdesamfunn.

Alnæs korn også inn på taternes situasjon på 1950-tallet. Løsgjengerloven (1907) gjorde det til en kriminell handling ikke å ha fast arbeid eller bopel. 800 taterbarn ble tatt fra foreldrene sine på dette grunnlaget. Mange triste enkelthistorier omkring taternes skjebne ble gjennomgått. 1950 årenes samfunn kunne på mange måter være hardt og dømmende, f. eks. ved barn født utenfor ekteskap. De enslige mødrene hadde ingen lett tid. Samfunnet i dag er mye romsligere der omtrent 50% av barna tilhører denne kategorien. Segregeringen innenfor skolen var mye tydeligere enn i dag. Tanken om integrasjon var ennå fremmed. Også de homofiles situasjon har forandret seg radikalt. Fram til 1974 var homofili straffbart i Norge. Mens det politiske og organisasjonsmessige Norge er i ferd med å forvitre, har kvinnenes stilling i samfunnet gjennomgått en revolusjon. Blant annet lever de 10 år lenger i dag enn for 50 år siden. De har vokst 9 cm i høyde og har lagt seg ut på mange måter ellers. De debuterer tidligere seksuelt, men de føder likevel seinere enn noen gang tidligere i historien. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er nå på over 27 år. Kvinnerevolusjonen satte for alvor inn på 1960-tallet. Kvinnene erobret skanse etter skanse, først utdarmingssystemet, så de politiske institusjonene og nå også resten av samfunnslivet. Selv om de fleste skanser er erobret, har kvinnene fremdeles omsorgsfunksjonen og stilles i dag overfor større krav enn noen gang tidligere.

1950 årenes samfunn var preget av nøysomhet. En forbruksundersøkelse der mer enn 30 tusen husholdninger var med fra slutten av 1940-årene avslørte at folk flere steder ikke fikk tilstrekkelig mied næring En brukte en mengde penger på ved og ofte bie bare en lyspære tent i stua. Likevel var folk villige til å spenne inn livreima dersom det kunne tjene til at livsbetingelsene for fremtiden ble bedre. En undersøkelse blant dagens ungdom viser at det går med mellom 2 – 4.000 kroner pr måned til cd-plater fornøyelser. Så kan en spørre seg selv er dette bra eller dårlig. Alnæs ville ikke gi noe klart svar på spørsmålet. Han unnlot heller ikke å peke på at 195O tallets folk hadde atomtrusselen hengende over hodet som en virkelig reell fare.

Flere av tilhørerne benyttet anledningen til å stille”spørsmål og til å gi uttrykk for sin store takk til foredragsholderen for hans inspiærende ord. “Dette var virkelig et foredrag å bli klok av.” Hadde tiden tillatt det skulle en gjeme holdt på mye lenger.

Boken “Madla i fortid” forfattet av vårt medlem Gunnar Skadberg.,bJe.everrakt av leder Per Olav Tveita under stort og velfortjent bifall.

Før den tradisjonelle julegrøte og utlodningen orienterte Tveita om arbeidet med den nye madlaboken som laget nå forbereder. Han oppfordret lagets medlemmer og andre til å ta pennen fatt og komme fram med det de hadde av informasjon om Madla i eldre tider. -

John A. ref