Mandag 1. desember var det duket for tradisjonelt julemøte i Madla Historielag. Omtrent 120 forventningsfulle medlemmer og gjester hadde satt seg møte på Hafrsfjordsenteret der leder er Olav Tveita kunne ønske velkommen. Han gav straks ordet til kveldens foredragsholder Arnvid Lillehammer som hadde valgt seg denne spennende problemformuleringen: “Madla i Mellomalderen.Er detnokonytt å fortelje?” Lillehammer tok utgangspunkt i at det fInnes ta kilder om Madla fra middelalderen. I Diplomatarium Norvegicum er Madla bare nevnt fire ganger. I tillegg til dette finner vi Madla nevnt i to skattelister i fra tiden før reformasjonen. I tråd med vanlig historieforskning ville han bruke yngre kilder og arbeide seg tilbake til eldre tider. Ved hjelp av denne “retrospektive metode” kunne en danne seg et ganske godt innblikk i hvordan forholdene var her i middelalderen. Navnet Madla forekommer første gang i 1298 da kirken på stedet blir nevnt. Kirken er underlagt biskopen, og presten Tord som er innsatt av biskopen, støtter denne i hans konflikt med kanikkene. Når ble Madla en bygd? Den gamle skipsreidordningen fra Håkon den godes tid på 900- tallet ble ikke brukt til å skape lokal enhet. Det var først etter at kirken hadde etablert seg med erkebispesetet i 1152 at vi fikk en organisert kirkelig inndeling av landet. Denne inndelingen . var det som gav bakgrunn for en egen bygd på Madla i og med at Madla ble regnet som eget sokn. Den ihøye landskylden tyder på at gårdene her har vært bebodd av storfolk. Hva med befolkningen? Hvor mange kunne bo her? I tillegg til de fire matrikkelgårdene regner en med seks andre gårder. Til hver av disse gårdene kunne det være flere bruk. Rent anslagsvis kan en si at det var omkring 150 mennesker her i middelalderen. Alle var leilendinger. Jorden var eid av geistlige institusjoner, biskopen og kannikene. Utstein Kloster eide faktisk Søre Sunde. Alle Helgenskirken og Apostelkirken, begge kongelige kapeller i Bergen, eide også flere gårder her. All kirkejord kom opprinnelig fra kongen som hadde overført krongods til kirken. Dette tyder på at kongen har hatt hånd om området på et tidlig tidspunkt. Hvorfor jorden her tilhørte kongemakten kan vi bare spekulere på. Det kan være beslaglagt gods etter den første rikssamlingen med Harald Hårfagre. En annen teori kan være at godset kan ha kommet i kongens eie etter Erling Skjalgssons fall i 1028. Svartedauden og etterfølgende pester gikk hardt ut over befolkningen på Madla, og flere av de gamle brukene ble forlatt. Frem mot 1500 var det ikke mer enn 40 – 50 mennesker her, noe som skulle tilsi en reduksjon på 2/3 i forhold til tallet før katastrofen midt på BOO-tallet.

Arnvid Lillehammer høstet velfortjent applaus for sitt klare og lett forståelige foredrag.

Deretter var det deilig risgrøt med dertil hørende lefser og julebrød. Drøset gikk livlig, og de fremmøtte var heller ikke redde for å kjøpe lodd, både for å støtte laget og for å vinne noen av de mange gevinstene. Julemøtet til Madla Historielag er virkelig i ferd med å etablere seg som et “must” for den gode Madlaborger.

John A. Aasland