Referat fra julemøte for Madla Historielag 2.desember 2002 i Hafrsfjordsenteret. Formannen Per Olav Tveita kunne ønske nærmere 110 fremmøtte velkommen til julemøte. I starten arbeidet historielaget mest med den nære fortid, men nå etter 10 år beveger vi oss også til den fjernere historie. Han mente dette ville føre til ny kunnskap og inspirere til videre lesing og bibliotekbesøk.

Kveldens hovedtaler var professor Torgrim Titlestad som kåserte over emnet “Erling Skjalgson som frihetssymbol”. Titlestad opplyste innledningsvis om at hans nye bok om Rygekongen er i salg om ca.2 uker(17.12). Boken inneholder også en slektstavle tilbake til Erling Skjalgson (ca.975-1028) som er laget av Lars Vaage. Dette vil nok være av stor interresse for slektsgranskere. Menneskets prosjekt siden steinalderen: Den individuelle frihet. Det er forskjellige typer frihet. Erich Fromm (1900-1980), en tysk-amerikansk psykoanalytiker og sosialfilosof kritiserte Freuds teorier og beskrev enkeltmenneskets eksistensielle problemer. Altsåindividuell frihet er viktigst. Erling Skjalgson har gjennom århundrene siden han døde for nærmere 1000 år siden vært nevnt som symbolet på frihet. Kan vi tidfeste hans død? Første vitnemål er runesteinen som. står utenfor Stavanger Museum. Dette korset ble reist av Erlings prest etter Erling Skjalgsofl falt i slaget mot kong Olav i 1028. Erling Skjalgson fikk sin egen hirdprest i 996. I middelalderen og på Erling Skjalgsons tid var tradisjonen at julen gikk inn den 21.desember. (St.Tomasmessedagen). Denne dagen fikk en fremtredende stilling både i kirkens offisielle gudstjenester og hos vanlige folk. Et annet vitnemål er skaldekvad av Sigvat skald på Island. Er sagaene troverdige? Svaret må bli nei. Men en stor del av det vi vet om Erling Skjalgson er fakta. Han ble framstilt som en velstående bonde, men han var nok mer en rik godseier som startet dagen med sverdleik og hadde egen hirdprest. Han var Vestlandets fremste høvding – en statsleder i sin tid. Han rådde over hele Vestlandet fra Agder til Sognefjorden. Hans barndom var imidlertid traumatisk. Faren ble drept. Rogaland ble kristnet på Håkon den Godes tid (ca.920-960)før Erling Skjalgson ble født. Erling Skjalgson og ulike “frihetsnivåer”: 1) Å løfte en stand – trellene -: Erling Skjalgson tok frihet fra menneskene idet han tok treller. Men han ga også treller frihet som en av de første i Norge. Rasmus Tveteraas skrev i Stavanger Aftenblad for ca.80 år siden (1922) om Erling Skjalgsons strategi:”som vistnok er næsten uten sidestykke blant den tids stormænd. Han, som overfor de store og mægtige kunde være stolt og selvbevisst som ingen anden, han var i sit forhold til smaafolk en meget rimelig mand, og overfor sine træller var han næsten som en omsorgsfull far. Vor saga bruker mange og varme ord for at fremhæve dette træk hos Erling Skjalgson.

Han forstod at skape arbeidsglæde hos dem og samtidig reise deres peronlighet ved haab om en lysere fremtid. Dette gjorde han ved at sætte et bestemt dagsverk for hver enkelt træl. Naar dette var utført, hadde trællen den øvrige tid av dagen til egen fri raadighet. Og Erling Skjalgsson vi hilser deg! Stolt de peker og viser vei Målet du vil vi skal dele Frihet for trellbundne sjele. Nye tider gir nye mål: And skal dempe det kalde stål. Alltid dog viljene sterke Folder ut ftemskrittets merke. Stavanger har en egen losje ved navn Erling Skjalgson som ble stiftet i 1950. I deres 50-årsskrift fins en hilsen fta visedikteren Tellef Haraldstad f.1840: Stavanger er vor egen by Så rig på mænd og kvinner Og trygt vi lever her i by Av rigtig store minder Fra Haftstjord de stiger ftem &a Utstein og fta Solevi lærte at elske dem den gang vi gikk i skole..

Per Olav Tveita og Gunnar Skadberg takket for et glitrende foredrag. Bordvers og julegrøt, saft, kaffe) julebrød og lefser fulgte. Deretter var det utlodning av fine juleblomster og to fruktkorger. “Deilig er jorden’) ble sunget. Per Olav Tveita avsluttet og ønsket alle en god jul og velkommen til årsmøtet 10.mars 2003.

Det vil bli en spesiell sak om tilknytningen til Rogaland Historie- og Ættesogelag.

Ref.: Sigrun Øverland