Nestleder i laget, Walter Husebø ønsket ca. 80 medlemmer velkommen. Han ga deretter ordet til Gunnar Skadberg som fortalte om dikteren Jens Zetlitz

Jens Zetlitz blei født i 1761 og døde i 1821. Slekten stammet fra Schlesien og kom til Norge et par generasjoner tidligere. Faren var lege i det militæret, feltskjær som tittelen var på den tiden. Han blei etter hvert boende i Stavanger og Jens vokste opp i Øvre Holmegaten 22, eller Pottemakerstranden som området da kaltes, som den yngste av 3 brødre. Faren dør da Jens var smågutt. Mora gifter seg igjen med en apoteker, Bosse. Familien flytter så til ”Apotekergården”, Stavanger Apotek (senere Hygiea) i Kirkegaten 21. Der var det apotekerhage og urtehage. Disse lå omtrent like under der hvor kinoen er i dag.

Stefaren Bosse var interesser i jordbruk. ”Bossemyrå”, som var omtrent der hvor Stavanger Sanitetsforenings Klinikk lå ved Madlaveien viser tilbake til han. Han tok seg godt av de 3 stesønnene. De fikk anledning til å ta høgere utdannelse. Mora dør da Jens var 11 år. Tre år senere er han i Bergen på katedralskolen der. Da dør stefaren ett år senere og Jens står plutselig på bar bakke. Noen bergensere, deriblant Johan Nordahl Brun har i noen år samlet inn penger til hjelp for unge som havner i en slik situasjon. Jens Setlitz er så heldig at han får hjelp og han får også bo i huset til Nordahl Brun og han kommer inn i det litterære miljø som rådde der, fortalte Skadberg.

Zetlitz reiser til København, tar eksamen artium der og begynner å studere teologi. Han kommer inn i et stimulerende miljø og blir et sentralt medlem av ”Det norske selskab” og med det inn i opplysningstiden. Etter ett år i København er han pengelens og snart tilbake i Norge, i Strømsø, Drammen som privatlærer. Deretter tilbake til Stavanger. Her kommer han i kontakt med Gabriel Schancke Kiellanmd, som han får mye hjelp av, også senere i livet, og fru Kiellands søster Elisa, som han forlover seg med. I denne tiden er han også ute på Madla og besøker venner der (bl.a. ved Møllebukta). Han reiser så til København og fortsetter teologistudiene og er tilbake i Stavanger igjen i 1790 med teologieksamen, blir kapellan på Jæren og gifter seg i 1791 med Elisa Bull. Da har han allerede gitt ut sin store og eneste diktsamling ”Poesier”. Og, dessverre for han, som det senere flere ganger skulle vise seg, gitt ut en liten ” epistel” som omhandlet ”Bryllupsnattens gleder”. Men da Jacob Kielland & Søn’s brigg ”Det norske academi” gikk av stabelen med stor festivita på Kiellandsvarven i Sandviken 1793, med stor festivitas, var Jens Zetlitz med i feiringen for fullt. Både han og Gabriel Schancke Kielland var sterke tilhengere av et eget, norsk universitet.

 

Zetlitz virket som kapellan på Jæren i 10 år, ”de lykkeligste i mitt liv” som han sjøl utrykte det. I 1792 kom diktverket ”Egenes” som handlet om løkkene der og de første festerne, byborgere med interesse for jordbruk og med kapital som satte enkelte av dem i stand til å bygge opp rene mønsterbruk. Han ga også i denne tiden ut ei lesebok for folkeskolen, ”Læsebok for fremvoksende bondebørn” (rett før 1800) som inneholdt både eventyr og sagn. Han mente at ”mor sin stemme var like viktig som far sin”. Og bøndene levde mer i pakt med naturen enn byborgerne. Dette blei for sterkt for ledelsen i København, boka kom aldri ut. Da Bull, sogneprest i Lye og Zetliz’s svigerfar sluttet, var han ønsket av menigheten som ny prest der. Men han søkte ikke, han våget ikke å bli sogneprest der.

 

Ekteparet Zetlitz fikk flere barn, fire jenter levde opp. Ei av de blei gift med Jakob Kielland. Hun blei da etter hvert farmor til Alexander Kielland. Han blei sogneprest i Vikedal. Turen dit, med Vengebåt og 6 – 8 roere tok hele dagen og resulterte i en fortelling om denne ”Reisen fra Stavanger til Vikedal i året 1800 ” Snart etter mister han kona i barsel, livet blir vanskeligere for han. Jentene blir tatt hånd om av Kielland i Stavanger som også i andre sammenhenger stadig gir han en hjelpende hånd. Han gifter seg også på nytt.

 

Rundt 1800 var Peder Hansen biskop i Kristiandsand og da også i Stavanger. Han ga anledning til å opprette katedralskoler og leseselskaper. Zetlitz spilte en rolle ved opprettelsen av leseselskapet i Vikedal. Grunnlaget for dagens bibeliotek i Vikedal blei lagt da. Jens Zetlitz var langt fra noen avholdsmann sjøl. Likevel var han kritisk til alkoholkonsumet på bygdefestene på den tiden. Under en stor fest i Vikedal var en flink spillemann med. Da blei det danset mye, noe som førte til at det blei drukket atskillig mindre. Zetlitz sørget for at spillemannen fikk overta et husmannsbruk, han blei værende i Vikedal og spilte der når anledningen bød seg. Og som flere av opplysningstidens prester interesserte han seg også for jordbruk.

 

Tidlig på 1800 – tallet blei Zetlitz tilsatt som sogneprest i Kviteseid. Forgjengeren hans hadde fått i gang et lærerseminar der. Dette følger Zetlitz opp. Aasmund Olavson Vinje var elev her. Et par stortingsmenn fra Telemark fra den tiden fikk opplæring av Zetlitz. Det gikk nedover med han i de årene han var i Kviteseid. Han døde i 1821, 60 år gammel.

 

Til slutt leste Gunnar Skadberg noen linjer fra Jens Zetlitz’s kanskje mest kjente dikt: ”Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være”.

Mens vi drakk kaffe viste Walter Husebø bilder fra arkivet vårt, bl.a. ”Mølla baderestaurant” og vikingskipet som restauranteier Poulsen dreiv der nede. Til slutt var det bekjentgjørelse av lagets høstprogram, og vel hjem!

Referent MW.