Leder i Madla Historielag Ivar Vaula, ønsket de ca. 70 frammøtte velkomne til høstmøtet den 10. oktober. Han fortalte så om Madlafilmen som nå er kommer på nytt, noe utvidet og redigert av Olav Tønnesen, som også har gitt den ut. Den koster kr 200, noe som må være vel anvendte penger for en fin film.
Ivar ga så ordet til kveldens foredragsholder, Atle Skarsten. Tittelen på foredraget var “Med Sjøleik til Aberdeen i 1941″. Han fortalte om 18 menn og 1 kvinne som reiste fra Tananger for å gjøre en innsats for Norge under 2. verdenskrig. “Sjøleik” var utstyrt for fiske med snurrevad og hadde base i Tananger.
Skipper var Nikolai Leidland, en 32-åring opprinnelig fra Egersund. Turen gikk rett etter at Obrestadfolka var tatt. Det var dødsstraff for Englandsfart, og det var et under at det gikk godt, mente han. Etter at “Sjøleik” var bunkret opp og proviant (fra Danielsen, lånt) var tatt ombord, ble “passasjerene” rodd ombord den 10. oktober, en månelys kveld. De gikk ut til Karlsmedgrunnen og la seg til å fisket der. Tyske fly og fartøy var flere ganger i området. Om kvelden gikk “Sjøleik” først mot land, før den snudde og stod rett vest. Og skipper Leidland skålte for Norge. Båtferden endte i Aberdeen.
Neste stopp var London. Her blei folka granska for bl.a. om der kunne være spioner blant dem. Men først å fremst for å finne ut hva slags tjeneste de var skikket for. Koden som skulle indikere en vellykket flukt, ble sendt og var: “N.N. har hentet ut en Tandberg Sølvsuper”. Snart gikk rykter i Tananger om det som hadde hendt. Allerede mandag den 13. begynte forhørene. Her gjorde lensmann Mæhle i Sola, en flott jobb: Lite kom frem, men de tyske var fornøyd. Etter hvert fikk en oversikt over hvem som hadde reist, de var bare simpelt hen borte. Og det var jo “Sjøleik” også.
I London forsvant etter hvert folka fra hotellet de var innkvartert på. Flere havnet i handelsflåten. Kvinnen som rømte, blei sykesøster. De med militær bakgrunn ble overført til den norske avdeling i Skottland. Noen havnet etter eget ønske, i britiske avdelinger.
Norvald Frafjord fra Madla kom snart til en skotsk avdeling, gikk med denne i land i Normandi i 1944 og falt noen uker senere i de harde kampene ved Caen.
Daniel Rommetvedt fra Sola, kom med i en norsk kommandoavdeling, var med denne i angrepet på Walcheren og blei såret der. Senere havnet han i Sverige med de norske styrkene og kom til Oslo i 1945.
Ådne Underhaug fra Nærbø blei med en skotsk avdeling. Også han kom med i kampene på Walcheren, ble såret der og fikk det britiske “Military Cross” for sin innsats.Også han endte opp i Sverige og kom over til Trondheim ved freden.
Kåre Knudsen som mange vil huske som en gang sjef for Madla og Sola HV-område, var ved den norske brigaden i Skotland. Han tjenestejorde på Svalbard og kom med de norske styrkene til Finnmark etter den russiske befrielsen der i 1944.
Arne Værum fra Hinna var telegrafist, ble knyttet til det britiske MI 5 og gjorde tjeneste her i distriktet som telegrafist. Ble drept i Telavåg våren 1942 i kamp med tyske soldater, som også hadde falne og som i neste omgang førte til den tyske deportasjonen fra – og brenningen av Telavåg.
Ingolf Johansen havnet etter hvert ombord på marinefartøyet “Hitra” og gjorde med den 40 turer mellom Shetland og Vest-Norge.
Nikolai Leidland fortsatte å fiske med båten sin, nå fra vestkysten av Skotland. I 1945 vendte han tilbake til Norge med “Sjøleik” og 450 kasser Sunlight såpe i lasta. “Sjøleik” blei noe senere solgt til Egersund, senere enda lenger sørover.
Etter hvert har Skarsten klart å spore opp båten. Den huser nå en ufør, østerriksk operasanger. Det må vel være en oppgave en gang å få den tilbake til Tananger, mente han.
Ivar ga så ordet til John Aasland som informerte litt om årets utgave av “Madla i forandring”. Han oppfordret også forsamlingen til å bidra til boka. Det er meningen å ha årets bok ferdig til julemøte den 29. november. Da skal forøvrig Aksel Leversen kåsere og vise bilder fra før – og etter krigen. Så var det vel hjem atter en gang etter en intressant kveld.
Referent Martin Wølstad