Per Olav Tveita ønsket de vel 60 fremmøtte velkommen til kveldens foredrag “Korsets historie og betydning på Sør-Vestlandet (Madla)” den 18. oktober v/ Professor Torstein Jørgensen fra Misjonshøgskolen.
Jørgensen som begynte med å vise et gammelt kart over Europa og Nordvegen. I skriver Adam av Bremens historieverk fra 1070. gir kap. 4 en beskrivelse av “øene i Norden”. I dette kap. kan vi blandt annet lese at Norge passer bare til fedrift, vi fostrer djerve krigere, og at vi kommer godt ut av det med svenskene. Vi reiser på røvertokt, og greier oss derfor godt tross armoden hjemme. Det står også “nå som de er blitt kristne er de blitt fredelige”. Veien mot Nord som Norge på den tid ble kalt, var opprinnelig en ferdselvei hvor varer gikk fra syd til nord, og fra nord til syd.
Her på Madla sitter vi omtrent midt i Nordvegen. Ved siden av varene som gikk denne veien, så vandret også ideene. Pilgrimsveien gikk dengang langs kysten forbi Hafrsfjord. og vi må helt til 12 hundretallet før pilgrimsveien til Nidaros gikk opp Gudbrandsdalen. Adam laget også en reisebeskrivelse fra Viken til Trondheim. Han skrev at “bortenfor Norge finnes bare det fryktelige og uendelige storhavet”. Tiden fra 1030 til 1070 var trafikken på nordveien stor.
Legenden om Olav den hellige ble i disse årene fraktet langs veien. og den gikk inn hos fru Ulge. Olavs biskop Grimkjeld medvirket i stor grad til at soga om hellig Olav spredde seg. Arkeologer har funnet romersk krigsutstyr i norske graver. Det er grunn til å tro at nordmenn har tjenestegjort hos romerne i England rundt år 400, og at krigsutstyret stammer fra disse.
Per Hernes har funnet kristne symboler i graver fra år 750 til 950. Den tradisjonelle gravskikken. med å legge i haug, opphørte ruildt år 900. En overgang fra norrøn (hedensk) skikk til kristen skikk. Fra engelske kilder kan vi se at nordmenn gjorde seg gjeldende i utlandet. særlig i Normandi og på de Britiske øyer. Like viktig somrøvertoktene var handelen Qg utvandringen.. Gaut på øya Man (år 900) har signert et steinkors der med “”Gaut lagde dette korset og alle kors på øya Man”. Det er grunn for å anta at Gaut var sønn aven utvandra nordmann. Andre generasjon av de utvandra nordmennene endret gravskikkene. De sluttet å gravlegge i haug. og begyndte å gravlegge på kirkegård. (omkring år 960).
Yngste sønn av Harald Hårfagre og Tora fra Bømlo. Håkon Den Gode, ble oppdradd ved det engelske hoff hos kong Adelstein. Han kom tilbake og etablerte et høvdingrike som strakte seg fra Sørlandet til Nordmøre. De Britiske øyer og Normandi i Frankrike bleførst kristnet.
Harald Hårfagre må ha kjent til kristendommen. hans sønn tok kristendommen. og sønnesønnene førte den videre. Kristningen av Norge kan settes til Håkon den gode tid rundt år 950′. De ytterste delene av kirkegården på Veøy er fra år 950. Det finnes også en Klemens kirkegård i Viken fra ca. 970. Det er også rimelig å anta at dersom vil leter kan det finnes en kirkegård fra 950 tallet også her hos oss. Sansynligvis enten under Domkirken eller ved Erling Skjalgsons gård på Sola.
Torshammeren var symbolet til dem som var Tors venn. og de som var var Kristus venn bar kors. I smedgraven fra år 950 som er funnet på Vestre Åmøy, var smeens kappe festet med et sølvkors. Det finns langs Nordvegen omkring 60 store steinkors.
Reisningen av korsene har funnet sted mellom år 950 -1050. Slike kors tilbare på De Britiske øyer og her på Vestlandskvsten. Korsene har tre hovedfasonger. Det Angliske, det Walisiske og det Keltiske. Det er ikke spor av mønster på korsene. Sansynligvis er det ikke gravkors men kristningskors. Mange står på høyder og ser ut som landemerker. Mange står ved sjøen, noen står ved de gamle tingsetene og noen står på kirkegårder. Det er foreløpig ingen kilder som kan si oss hvorfor disse korsene er reist. En kvalifisert gjetting kan være at høvdinger og stormenn har reist korsene på noen av sine gårder. I middelalderen var Tjora et storsted. På Tjora har det stått fire kors. I dag er det to igjen.
Her på Madla, på Krosshaug, har kanskje en storbonde – kanskje ved overgang til kristendom, eller ved en annen markering reist et kors i sin tid.
Etter Jørgensens interessante foredrag, ble det kaffe, kringle og lefse. Per Olav informerte julemøtet 6. des. om at årsmøtet i mars vennskapshistorielags sammarbeide Zimbabve l Madla, nyopprettet underutvalg i Historielaget, lagets 2000 års prosjektet. reising av nytt kors på Krosshaug. Han opplyste også at laget hadde valgt et medlem til å intevjue eldre folk i Madla. han bad derfor folk som hadde noe de ville formidle ta kontakt med historielaget.
Restene av Krosshaugkorset finnes på arkeologisk museum. og det er disse restene Madla Historielag har studert, fotografert og forsøkt å lage så likt det opprinpelige som mulig. Vi vet ikke akkurat nøyaktiv hvor korset stod. men det nye skal stå på haugen v/krysset KrossbergveienlAlvasteinveien. Korset skal reises/avdukes 21. Mai. År 2000. Etter Jørgensens forklaring på hvordan de tre korstypene så ut. har korset på Krosshaug vært et Keltisk kors. og det vil også det nye korset bli.
Jacob Åno anbefalte biskop Birkelies bok “Tolv vintrar har kristendomen vore i Noreg”. Verbum Forlag. Det er den eneste boka som omtaler korset på Krosshaug.
Ref: Else Olsen