122 personer var møtt fram denne fine maidagen.

Harald Fjelde startet opp med å orientere om Kverntorget og områdene rundt.

I 1984 hadde bygget kostet 19 mill kroner. Etter en gjeldsanering på begynnelsen av 90-tallet kom den utestående gjelden ned i 5 mill, noe som ga behagelige leieavtaler for de som holdt til i huset.

I 1979-80 foretok Arkeologisk museum utgravingerpå Johan Husabøs eiendom. Blant de mange funnene var en slipehelle av sandstein fra ca. 5000 f.Kr. Temperaturen den gang var ca 2 grader høyere enn i dag, så mye av Sunde var den gang dekket av eik og andre varmekjære tresorter.

I bronsealderen var boplassene bygget i stein og skinn. Da vannet steg, ble mange av disse hermetisk lukket. Men idet at etterpå steg landet, grunnet issmelting fra breene, er de gamle boplassene igjen kommet for dagen.

Vi stoppet ved Hafrsfjord bru. Den er fra 1965, men en kan tydelig se fundamentene fra den gamle som sto ferdig i 1925.

Harald Fjelde kunne fortelle at han hadde vært bussjåfør på Tanangerbussene før den nye broen sto ferdig. Bussene var da 2,40m brede, mens den gamle brua var 2.50m i bredde. Stort sett gikk det greitt med godt siktemål.

Ved Hafrsfjord Industrier orienterte GunnarHagen og Inge Løland om H-pannene og bedriften som var knyttet til disse. Produksjonen startet opp i 1969, men ble så flyttet til Årdal i Ryfylke da Brass Redline kjøpte seg inn. Til å begynne med produserte de 1000 stein pr. dag. Med nye og moderne maskiner klarer de nå 240 panner pr. minutt. Bygningene, med en samlet golvflate på 10.000 kvm, ble nå leid ut til et eiendomsselskap, som igjen leide ut til Western Atlas, Myhre Scanrope, Dresser Norway og Western Geophysical. Oljå var kommet til Madla!

På var vandring videre passerte vi Skrubbahålå. Dette er et naturfenomen hvor havet har skrubbet seg innover og dannet en stor jettegryte. I aprildagene i 1940 gjemte tre familier seg her på grunn av frykt for krigshandlingene, så det er en ganske svær sak.

Vi kom så til Kjøbenhavnerbukta. Den ligger relativtbeskyttet mot Nordsjøen. Knut Skorge gikk igjennom ulike teorier for dette navnet: – Det kan være at et skip fra København forliste her, – Kanskje seilte en ut herfra i krigsårene 1807-14 for å hente korn i Danmark (Jfr. Terje Vigen!) – Inge Særheim mente at det kan ha vært en handelsplass her hvor da norsk salt- og tørrfisk ble byttet mot leirkrukker fra Danmark. Det er funnet mye potteskår i området.

Gunnar Skadberg fortalte om helleristningene som ble avdekket her i 1969-70 og at det ligger en gammel grav fra bronsealderen fra 1.500 f.Kr. noen meter fra bukta. Et båtnaust fra vikingetiden, 8.5 m langt, var også blant de ting som gjør dette til et rikt arkeologisk område.

Vi ble også fortalt at det innover i Hafrsfjorden er funnet rester av naust fra vikingetiden; faktisk den største konsentrasjonen i Norge.

Harald Fjelde kunne fortelle om et lite fort som ble anlagt på en bergnabb like før krigen. De holdt til her tre timer 9.april, men da de ikke kom i kontakt med tyskere, ble det oppgitt og så tok tyskerne selv over fortet.