Leder i Madla Historielag. Per Olav Tveita, kunne ønske et rekordstort antall frammøtte ca. 120 personer velkommen til vandring på Sør-Sunde søndag 8. september. Spesielt hilste han medlemmer fra de andre historiske foreningene i Stavanger vel møtt. Madla historielag arrangerte denne vandringen som også medlemmer av By historisk Forening, Hundvåg og Øyane Historielag, Jåttå Historielag samt Stavanger Historie- og Ættesogelag var invitert til.

Vår første stopp var ved det gamle ferjeleie mellom Sunde og Tananger. Ferjeleiet hadde vært i bruk helt fram til 1925 da det ble erstattet den nå ned revne svingbroen. Taksten for ferjetransporten vari tiden mellom 1908 og 1925 følgende: Barn (fra 0-.12 år) gikk gratis. Voksne (over 12 år) måtte betale 15 øre. Dyr som var plassert i kjerre, gikk gratis. Derimot måtte man ut med 5 øre pr. sau fog lam som ble drevet. Bøndene som drev ferjetransporten fikk 200 kr. pr. år av kommunen for alltid å være beredte til å transportere folk og fe over det smale sundet.

Et lite stykke sør for ferjeleiet ligger “Skjeivavik-naustet”, et gammelt naust, som i tidligere tider hadde sett langt større aktiviteter enn hva tilfelle er nå. Det gamle notlaget som ble stiftet i 1910, hadde hatt sin hovedbase her. Historielaget hadde laget en billedmontasje som anskueliggjorde aktivitetene på en utmerket måte. Rasmus Bergsagel, som nå var godt oppe i årene, hadde selv vært med i notlaget. Sammen med Erling Berge kunne han fortelle at notlaget bestod av 6 mann. Både laget og naustet ble påbegynt i 1910. Det viktigste fisket foregikk innover i fjordene der en seilte og rodde. Ut på 1930-tallet gikk en mer og mer over til motorkraft, og notlagets arbeid kunne rasjonaliseres til å bare være en manns arbeid. Rasmus Bergsagel hadde holdt på med fiske siden tidlig barndom. og til tross for høy alder. fortalte han villig om fisket fra før krigen. I enkelte sesonger kunne notlaget seile helt opp til Trondheimsfjorden. Brislingen ble vanligvis levert til Sildesalgslaget som sørget for.

Omsetningen. Ved “Aubeberget” hadde vi vært så heldige å få Hanne Thomsen fra Arkeologisk museum til å orientere oss. Helleristningsfeltet som ble oppdaget i 1959 består av hele 96 enkeltfigurer. Ristningene er fra bronsealderen for ca. 3000 år siden Vær og vind samt sur nedbør har i den seinere tid tært sterkt på disse minnene fra tidligere tider Arkeologene regner med at det har vært et kultsted her ved Hafrsfjord. Feltet kan settes i sammenheng med bronse lurene funnet i Revheimsmyrå, i forrige århundre. Skipene kan muligens symbolisert solens gang over himmelen. De små gropene som kan sees ved siden av skipene, har en hatt noe vanskeligere med å bestemme. En teori går ut på at vi har å gjøre med ofring av mat til de gamle gudene.

Det største helleristningsfeltet i Stavanger ligger på Austre Åmøy. Hanne Thomsen kunne for øvrig fortelle at det var funnet lignende helleristninger helt borte i Aserbaisjan ved det Kaspiske hav. Det har ikke manglet på kultur utveksling mellom norden og fjernere områder. Vi fikk også se restene av et båtnaust fra perioden 300 – 1100 e. Kr. Naustet var målt til ca. 20 meters lenge. Antagelig har det vært to skip inne i naustet. Det er funnet spor etter nesten 20 slike naust langs Hafrsfjord, noe som igjen viser at det har en stor trafikk av båter i lokal området og i handelen over Nordsjøen.

Harald Fjelde kunne fortelle om den tyske zeppelineren, L 20, som skaket opp folk i hele Madlaområdet i mai 19l6. Etter å ha foretatt et bombetokt mot England var zeppelineren kommet helt ut av kurs. Det store luftfartøyet med en lengde på 160 meter og en beholdning på 25000m3 hydrogengass, var i stand til å skremme noen og enhver. Zeppelineren som hadde en besetning på 16 mann, ble først oppdaget over Jæren. Da den duppet ned i Gandsfjorden benyttet 8 mann anledningen til å hoppe ut. To av disse klarte å svømme ti! lands på egen hånd. Fiskeren Jeremias Bykle som tilfeldigvis var ute med sin båt fikk halt to av de andre etter nakken opp i båten. De resterende fire ble tatt opp av andre båter. At 8 mann hadde forlatt zeppelineren. gjorde at den fikk litt bedre løfteevne. Den steg og satte kursen mot Godeset. Her viste det seg imidlertid at løftekapasiten fremdeles ikke var stor nok. For å bøte på dette kastet det resterende mannskapet ut alt som hadde tyngde, så som enkle redskaper og verktøy. En av disse, en universal tang er i dag i Oddvar Høilands varetekt. Tangen eies av Harry White fra Sandnes. Han kom til Norge i 1945 som flymannskap i RAF. White er opprinelig fra Skotland. Ved Godeset benyttet ytterligere fire mann anledningen til å hoppe ut av det skadde luftfartøyet. Den reduserte vekten gjorde igjen at zeppelineren fikk oppdrift. Den lettet til den fant sin endelige landingsplass i Hafrsfjord utenfor Fjeldenaustet på Sunde. De fire gjenværende besetningsmedlemmer ble her tatt hånd om. En norsk geværtropp fra Madla leieren fikk seinere i oppdrag å “likvidere” det store monsteret som var strandet. Ved eksplosjonen som oppstod ble det knust vinduer i en avstand på flerfoldige kilometer. Madla Historielag er for øvrig interessert i å få kjennskap til om det finnes flere gjenstander som har tilhørt L 20 blant lagets medlemmer.

Ved “Pa!lesen tomta” tok vi en rast i det fine været. Hanne Thomsen benyttet anledningen til å fortelle om de geologiske forholdene ved Hafrsfjord. På vestsiden av Gandsfjorden var den fremste bergarten fyllit, mer populært kalt “råtafjell”. For 600 mill. år siden hadde denne bergarten ligget i havet. Et skyvedekke fra Atlanterhavet hadde så for 500 – 600 mill. år siden lagt grunnlaget for de geologiske formasjonene som finnes i dag. Hun benyttet anledningen til å anbefale boka “Jærlandskapet forandrer seg” som kan fåes på arkeologisk museum. Harald Fjelde stanset ved Børresen gården som nå var bygget ut til boligformål. To brødre hadde drevet gården fram til 1937 da de begge døde omtrent på samme tid. I sin tid var gården kjent for å være særdeles veldrevet, noe bl.a. de 8 hestene på gården bar bud om. Knut Skorge benyttet anledningen til å dvele litt ved den enorme utviklingen denne delen av Madla har gjennomgått. Mens det under krigen bare ble bygd 8 hus i hele Madla kommune, og folketallet pr. 1.1. 1945 bare var 1612 innbyggere, bodde det nå (1996) ca. 8.000 personer bare innenfor Sundeområdet. Sunde sykehjem var, mente han, bydelens stolthet.. Med sin praktfulle beliggenhet og dyktige betjening skulle alt ligge til rette for at de gamle fikk nyte sitt otium på en tilfredsstillende måte. Hele 60 hel pensjonærer og 20 dags pensjonærer kan glede seg over de gode lokalitetene.

Erling Sømme Kielland, leder i Byhistorisk Forening, benyttet anledningen til å takke for den interessante vandringen og så fram til liknende arrangementer seinere. En spesiell takk vil vi rette til de i Madla Historielag som har båret arrangementet fram til en lykkelig avslutning, nemlig Martin Wølstad, Erling Berge, Harald Fjelde og Knut Skorge.

J.Aasland ref.