Rundt 50 personer møtte opp tit vandringen, som startet ved Revheimsveien (Toppen). Vandringen ble ledet av Harald Fjelde og Martin Vølstad.
Målet for turen var å se steder for gamle gravhauger, og Krossberg, hvor det i gammel tid stod et steinkors. Harald viste oss først Heislandsrudlå, som lå 60 meter sør for husene på Lerangs eiendom. Denne gravhaugen er 19 m. i tverrmål og bar en høyde på 2 m. På markene nord for husene var det før 1918 tre rundbauger på henholdsvis 11,5 -9 og 8 Dl. i tverrmål. Mell0m disse lå det mengder av mindre hauger på fra 1,5 til 0,5 meters høyde.
På Fjeldes eiendom lå det to rundhauger, på 12,5 og 8,5 meter i tverrmål. Disse lå ca. 100 m. vest av Mimmarudlå. Mellom disse to og Mimmarudlå lå det en masse småhauger (røyser) som alle pekte opp mot den store RudJå (baugen). Alle disse ble fjernet under dyrking i slutten av 1920-årene. Vi spaserte bort til Mimmarudlå, hvor grunneier gikk med oss for å orientere. Mimmarudlå ligger på Tingbøes eiendom, og er en av de største gravhaugene som finns i landet. Den er 21.5 m. i tverrmål og 2,5 meter i høide.
Under krigen ville tyskerne grave ned en stilling her. Da de traff på en stor steinhelle forstod de nok at dette var fornminner som ikke skulle ødelegges. De lot gravhaugen være i fred, og satte opp en kanon stilling på toppen, forteller Tingbø. Han forteller også at det like nord for gravhaugen tidligere lå en hustuft som var 11,5 meter lang og 6 meter bred, og var delt i ta rom. Denne ble fjernet under dyrking i 1954. Mimma betyr “midt på”. Rudla betyr “haug”. Det er to forklaringer på hva navnet betyr. Den ene er at navnet har den fått fordi skyggene fra den viste tiden på dagen. “haugen som viser (solhøyden) tiden ” – en sol klokke -.
Den andre forklaringen er at navnet har den fått fordi haugen har lagt midt på Madla, som var en øy på den tiden haugen ble laget Altså: “haugen som ligger midt på øya”.
Vi gikk videre mot Stokkavannet gjennom skog som ble plantet av skolebarn i 40 årene. Harald og Martin fortalte om bureisning i Stølaheiene (hvor bønder ved sjøkanten hadde sine støler i gamle dager), om nøds arbeide i 30 årene, om inn gjerding av 300 mål av kommunalt område, og om utsetting av 40.000 planter i 1934. Det ble også fortalt om russiske krigsfanger (tyskerne hadde ammunisjonslager i området under krigen), og om folk som kokte poteter og sild og la det i steinrøysene hvor russerne arbeidet. Til gjengjeld kunne de finne utskårne trefigurer der. Alt dette, og mer med, fikk vi vite på veien ned mot Stokkavannet og Bårsastykket. Bårsastykket har navnet etter Helge Bårdsen som var en gammel jekteskipper født i 1838. Han kjøpte stykket i 1905. I 1931 solgte datteren eiendommen til Stavanger kommune.
På Bårsastykket tok vi oss en liten hvil, og noen av oss gikk like over stien og så på den flotte jettegryten. Jettegryte i Stokkavannet ? Hvordan kan det ha seg Jo det er fordi at Stokkavannet for 10.000 år siden var en fjord, slik som Hafrsfjord er i dag. Vannet er det dypeste av alle vann på Jæren, med 42 meter på det dypeste. Etter hvilen gikk vi videre mot Krossbergveien hvor vi stanset ved Krossberg (ved hjørnet av Alvestadveien og Krossbergveien) hvor det i tidligere tider har stått et steinkors. Oddvar fortalte litt om planene for og arbeidet historielaget gjør for å få reist et steinkors der igjen. På veien videre fortalte Harald og pekte ut områder hvor det hadde vært tett med gravhauger. Pigels (bauta i ring) heia(utmark) var en plass med en ring av bautasteiner. En bautastein som tidligere var brukt til trappetrinn er nå reist opp igjen.
Vi avsluttet vandringen ved Esso stasjonen på Revheimsveien, og Harald fortalte litt om den gravhaugen som lå hvor innkjørselen til stasjonen er i dag, før han takket deltakerne for turen.
Ref. Else Olsen