Tur Revheimsmyra juni 94

Ved start på idretteplassen fortalte Knut Skorge om historikken til Revheimsmyrå til vel 70 fremmøtte. Helt fram til 1950-årene var det vanlig at bønder som eide deler av Myrå, skar torv her. Torv ble brukt til oppvarming, gjerne som et supplement til koks og ved.

Torvstykkene ble satt opp i pyramideformede såter, ”røykatorv” slik at de tørket godt i sol og vind.

Endre Bjørnsen fortalte at Kitty Kielland, malerinne og søster til dikteren Alexander, hadde bodd i et hus omtrent der Zahlgården ligger i dag. Han tok også for seg gamle veier og stier i området.

Første stopp var ved Håkon Mælands gård. Her bodde i sin tid kirketjener Gorm Børresen. Det skal ha vært far hans, Gabriel Børesons sin svigerinne, Sara Tobia Torbjørnsdatter, som støtte på de berømte bronselurere her i 1894 da hun skar torv. Gabriel varslet så Stavanger museum om dette sensasjonelle funnet. Det ble også nevnt at Gabriel hadde vært skipper i Amerika før han fikk leiekontrakt på eiendommen Bråde i Revheimsmyrå. Dette var for øvrig en gammel husmannsplass fra 1819.

Bronselurene er ett av de flotteste oldtidsfunn som er gjort i Norge. De er datert til ca 800-700 f.Kr., men er fullt spillbare også i dag. Mens det i Danmark er funnet ca 40 små og store bronselurer, er dette det eneste funnet her i landet. Da de ble funnet, var muffene, rørstykker og lås lagt ned i et bestemt mønster. Det kan vitne om kultdyrking. Satt sammen er de to meter i lengde og veier tre kilo hver. Sannsynligvis er de importert fra Danmark. I dag kan en se dem på Arkeologisk museum i Stavanger.

Astrid Mæland tok vel i mot Madla historielag nede i strandkanten og serverte godbiter.

Ved helleristningene på Hestnes overtok Gunnar Skadberg som kyndig forteller. Funnet på Fluberget stammer også fra bronsealderen og hele feltet omfatter ca. 170 tegninger som er ristet inn i fjell. De fleste er av skip. Feltet ble oppdaget i 1978. Sammen med bronselurene tyder dette på at en sterk høvdingemakt hadde sitt senter i dette området. Under ledelse av offerprester (sjamaner) i en religiøs kultseremoni ble de to solvervfestene feiret her. Kanskje bergtegningene skulle vise veien for guder som skulle finne fram til det hellige berget? Solfigurene markere tilbedelse til den stjernen som gir grunnlag for alt liv. Offergropene ble brukt til å gi gudene gaver i. Dette hang nøye sammen med ønsket om å få god grøde. I Rogaland er det bare Austre Åmøy som har flere helleristningen enn her på Fluberget. I Madla er det til sammen fem plasser med helleristninger. Tradisjonen synes å komme så langt borte fra som Egypt.

På det gamle fellestunet på Revheim hadde vi nok en stopp. Opprinnelig var dette et klyngetun ved Hestnesveien, noen hundre meter vest for Fredtun. Skadberg fortalte at beliggenheten var helt typisk for en hovedgård som lå litt høyt i skrånende terreng. Slike”-heim”- garder finnes det mange av. Gunnar Skadberg har skrevet mye om kvekerne i Madla.

Halvard Isaksen fra denne Revheimsgarden var en av de første som utvandret til Amerika. Sammen med Knut Halvorsen Revheim var han blitt påvirket av kvekerne mens han satt i engelsk fangeskap under Napoleonskrigene, og han tok deres trosretning. I en tid med bare en tillatt religionsform i Norge, fikk han vanskeligheter og var en av de første som meldte seg for Cleng Peerson og reiste til Amerika med skipet ”Restaurationen” i 1825.

Til slutt passerte vi det gamle forsamlingshuset Fredtun som heldigvis er bevart. Nå driver en med kjøp og salg av gamle ting der.