Leder i laget, Ivar Vaula kunne ønske rundt 60 frammøtte velkommen til vandringen. Møtested var ved Hafrsfjord skole. Grethe Groven og Olaug Ørjansen hadde stått for marsjrute og kontaktet kjentmann. Denne var Kåre Egeland, som imponerte alle med det han visste om området. Det som følger er forsøkt gjengitt etter det han fortalte.

Bruka, slik de ligger i dag, fra Madlaveien og opp Regimentsveien: Jørpeland, Hinnaland, Bjerga og Madla. Nedover på Teien, langs Skytterlagsveien kommer en først til garden til Rasmussen, deretter Halvar Bø, så til Myklebust og Mauritsen til slutt.

På veien til Madlasandnes lå bruket til Molaug på nordsiden og bruket til Egeland ligger på sørsiden. Ved en sidevei mot sør ligger 3 bruk: Bue, Malde og Trodal. Videre oppover Madlasandnesveien ligger Eskeland sitt mot sør, Rødne lå mot nord. Ved Gjerdesberget lå 2 mindre bruk: Bærem og  Helland. På Madlasandnes bodde Rasmussen og Vareberg, 2 mindre bruk.

Kåre Egeland kunne fortelle litt av hvert om området mellom Madlaleiren, Hafrsfjorden og Madlatua. Den gamle Madlakjerka lå som kjent rett nedenfor Hafrsfjord skole. Da den blei revet i 1865, blei mye av materialene solgt til 2 nabobruk, det som Rasmus Madla senere dreiv og Hinnaland sitt. Som kjent var det også møller ved Møllebukta. Senere blei det kafé der. Da blei gamle, slitte møllesteiner brukt som bord . Dette var før Paulsen dreiv kaféen. Det var sikkert også nytt for mange at det hadde vært persontrafikk med motorbåt på Hafrsfjord. En hjemvendt amerikaner hadde rute fra Madlalia til Sømme med passasjerer til en kafé som lå der hvor husmorskolen senere kom. Til Madlalia kom folk med bil fra Stavanger. Og som vi vet, var det allerede i 1920-åra et kortvarig forsøk med møllebukta som sjøflyhavn for en rute mellom Stavanger, Haugesund og Bergen.

Leirbanen til Malde Teglverk blei i sin tid kjøpt fra en som hette Kvia og som forøvrig senere solgte hele bruket sitt til Bjerga. Da leirbanen etter hvert blei liggende under sjømålet, måtte vatnet pumpes ut. Drivverket for pumpa var ei vindmølle som blei satt opp og som fungerte godt når det blåste litt. Teglverket hadde som kjent flere eiere. De siste som stod for brenning av murstein der nede, var brødrene Mandius og Melius Pedersen fra Madlasandnes. Dette var vanskelig og viktig arbeid i produksjonen. Når teglverket gikk, var det ca. 30 personer som hadde arbeid der. Melius hadde båt og seilte litt rundt i Hafrsfjord med murstein. Forøvrig blei kullet som blei brukt til brenninga i verket, kjørt med hest og kjerre fra byen, med murstein som returlast. Mandius blei senere veivokter i Madla, Melius begynte å fiske. Vi må til slutt ta med hitorien om Halvor Rasmussen, som etter å ha tatt seg opp på den 40m høge pipa, visstnok spaserte rundt på toppen!

Peder Malde bygde Madla Sjukeheim som stod ferdig i 1939. Pasientene hadde vel bare så vidt flyttet inn da krigen kom og de tyske overtok hele huset. Etter hvert blei det en liten militærleir rundt sykehjemmet. Ei stor brakke med sju piper (kalt sjupipa),ei for hver 2 rom, kom opp, hovedsakelig bebodd av østerrikske soldater. Disse hadde visstnok hovedsakelig med drifta av flystasjonen på Forus å gjøre. Dessuten blei det satt opp et tårn, et tårn for flydirigering. Det fungerte som reserve for flytårnet på Forus flyplass.

Godt kjent er selvfølgelig den forholdsvis store kanonstillingen tyskerne anla nesten på toppen av Madlatua. Hovedskytset var 3 stk. 21 cm/s kanoner med en skuddvidde på 20 – 30 km. Det var dessuten 2 mindre kanoner, en plassert på østsiden og en mer mot sør. Tre lette luftvernkanoner hørte også med. Lager for ammunisjon var sprengt inn i fjellet, i sjølve “Tuå”. Dette og det tunge skytset var forbundet med skinnegang for transport av granater. Stillingen var knyttet til ildledingsentral plassert på Vigdel, med kabel.En brakke for å huse mannskaper var det også. Anlegget var nok for en stor del bygget av russiske krigsfanger, og stod ferdig i mai 1944. – En histrie fra 9. april, om morgenen, frk. Rønholt har observert skolebarn på vei til skolen: “Det blir ikke noe skole i dag,” roper hun. “Kaffor ikkje de?” “Det er krig!”

Fra “Tuå” fulgte vi stien ned bratthenget til Håhammeren. I skråningen her vokste blandingsskog med et ganske stort innslag av eik. Det lille platået før Håhammeren, var for ikke så mange år siden fellesbeite for bruka på Teien. Der beitet ungdyr av storfe fra flere besetninger sammen. Muligens også noe melkekyr. Området var nå helt gjenngrodd, hovedsakelig med bjørk.Vi kom etter hvert fram til Madlasandnes. Der fulgte vi turveien bort til Madlastø. På veien passerte vi et lite “sand-nes” i strandkanten. Dette skal ha med stedsnavnet “Madlasandnes” å gjøre, sandneset på Madla (til forskjell fra sandneset på Sandnes?) Vi syntes turveien fungerte godt. Framme ved nausta på Madlastø spanderte styret kaffe og litt å bite i. Lederen takket for frammøte og Kåre Egeland ble ikke minst takket for flott guiding. Så var det Madlastøveien tilbake til Hafrsfjord Skole, noen opplevelser rikere etter en fin tur.

MW.