Vel 100 personer hadde møtt fram ved Madlavoll kole. Thore Jørpeland ledet oss sikkert og kunnskapsrikt gjennom deler Madlamarks historie fra 1600-tallet.

Helt til 1880-årene var området for utmark å regne og tilhørte Seehusen-Cortsen-Smith-familene på Madla gård der i dag Arne Jørpeland holder til. Det var mye lynghei.

I 1884 slo Sigvald Larsen seg ned på det som nå er Åserøds gård. Omtrent samtidig kom Birkedals som bureisere. Etter århundreskiftet kom det nye gårdsbruk i rask rekkefølge. Magnus Schei, som kom i 1905 og hadde hele 22 melkekyr på båsen, vår nærmest å regne som en storbonde. Lars Øglænd kom i 1908 og hadde 18 kyr. I 1923 slo Thore Jørpeland seg ned og bygde ut sin gård.

I dag er det ikke gårdsdrift tilbake. Det meste av arealene er bygget til boligformål slik at det nå bor ca. 10.000 mennesker her i Madlamark fra Madlakrossen opp til Gosen/Høyblokkene.

Ved Norvald Frafjords gate gjorde vi et opphold. Thore berettet om den unge Madlagutten som rømte til England under krigen og ble der utdannet til offiser. Han falt ved alliert landgang i Normandie i 1944. Bauta til hans minne står ved Revheimskirken.

Også en annen krigshelt fra Madla, Ernst Askildsen, ble omtalt. Sammen med noen andre ungdommer sendte de viktig radioinformasjon til England fra en holme i Lutsivatnet (Sandnes). Tyskerne oppdaget skjulestedet og etter en hard batalje ble Ernst skutt. Han har fått sin minnestein ved vannet.

Haldor Bergsaker og Magne Husebø ga oss et lite innsyn i gammel gardsdrift. Vi fikk høre at Arne Birkedal var en av de første som fikk traktor i Madla etter krigen. Traktorer og grovere materiell ble snart tatt i bruk for å grave ut nye tomter og å anlegge veier. Mange fra Madlamark etablerte seg som entrepenører.

Magne fortalte også om sin mor, Ruth Husebø, som var postbud. Ruten var lang og det kunne være et slit når været var dårlig.

Ungene som bodde i Madlamark begynte på skolen i en vesle bygningen ved nå Madlatun barnehage. På denne småskolen tok lærerinne frk.Rønholdt i mot dem. Hun bodde forresten selv i annen etasje på skolebygningen. Senere, på midten av 50-taller ble det reist nytt skolebygg i Madlamark ned mot Krossen. Senere kom Gosen og Madlavoll med sine skoletilbud.

Ved Texaco-stasjonen (nå revet), kunne Haldor Bergsagel orientere om den åpn grøften som tidligere rant ut i Mosvannet. Kvaliteten på vannet var svært dårlig og det kunne lukte ganske ille. Han hadde forsøkt å sette ut ål, en til og med den kreperte. Videre kom Haldor inn på Limabakken. Det var den skikkelige skibakken i Madla med både små hopp og stor fart.

I krysset Madlamarkveien/Jernalderveien fikk vi høre om Madlamark kirke som ble bygget i 1976. Menigheten var svært aktiv og et nytt byggetrinn var på beddingen. Like nedenfor er avsatt tomt til nytt og etterlengtet bydelshus.

Thore Jørpeland tok også for seg noen av næringsvirksomhetene i Madlamark: Madla Handelslag, Thorsens fiskeforretning, Husebø kolonial, Aarthuns kolonial, Rasmus Åslands forretning, Melings bakeri og flere andre.

Et bokstavelig talt høydepunkt for turen ble besøket på taket til en av høyblokkene. Vi fikk en unik anledning til å se Stavangerområdet, Jæren og Ryfylke i fugleperspektiv. I det fine solskinnet ble det ivrig fotografert. Herfra kan en ogå se hvor klart Madla er definert geografisk med to vann, en fjord og Madlamarkraet som naturlige grenser.

Ref. J.A.Aa