140 personer hadde møtt fram i Møllebukta for å vandre og bli informert i området. Rasmus Madla åpnet med å fortelle om den gamle skytebanen som lå like over hovedveien ved Møllebukta. Han viste oss en gammel skyteskive i tre. Slike ble hengt opp og vibrerte kraftig ved treff.

Deretter gikk vi opp Mølledalen hvor Arne Jørpeland fortalte om mølledriften i gamle dager. Helt fra middelalderen lå det kvernhus langs Madlaånå. I 1836 kjøpte Ivar Svenson Oftedal bruk 1 på Nedre Madla av Michael Smith.

Det var verdifullt å ha et vannfall knyttet til gården, og Oftedal hadde umiddelbare planer om mølledrift. Da han døde i 1842 fullførte sønnen Nikolai mølla i 1850. Omtrent samtidig satte broren, Jonas, opp sin mølle moe overfor. Det var faktisk en tredje mølle i tillegg. Den lå noe nærmere Stokkavannet og var et sameie for bøndene på Øvre Madla.

Den nederste mølla lå omternt der toalettet i Møllebuka ligger i dag. I 1892 kjøpte Tomas Jørpeland bruk 1 og denne mølla. Stavanger kommune kjøpte fallrettighetene for vannføringen mellom Stokkavannet og Hafrsfjorden i 1903, og ikke lenge etter avsluttet Tomas og sønnen Sven mølledriften. Men i og med at det var behov for en nærmølle for maling av korn i Madla, bygde de en ny, tvers over veien opp mot Leiren. Den fikk elektrisk drift og holdt hjulene i gang helt til 1948.

Det lille hvite jærhuset (fredet) som står litt nedenfor Jørpelandstunet, bygde Nicoloai Oftedal til en sykelig datter. Huset med en grunnflate på 68 kvm er bygget av gamle skyteskiver. Stabburet er fra 1750. Det ble restaurert i 1836 og i 1975. Golvbord og kledning er hogd ut med øks o de fire stabbene er originale.

Bøketrærne på Jørpelandeiendommen har sin egen historie. De kom fra Frankrike med en Hollandsk skute i 1770. Denne strandet ved Bokn og bøketrærne om bord ble tatt hånd om og plantet her i Mølledalen, ved Stavanger domkirke og ved Utstein Kloster.

Vi vandret videre opp til Madlaleiren, KNM Harald Hårfagre. Ved inngangsporten fortalte Erling Nilsen om hvordan tyskerne i 1940-45 sprengte ut to 60 m tunneler i fjellet tvers over hovedveien. Steinmassene brukt de til å steinsette ekserserplassen.

Inne i selve Leiren fikk vi en historisk orientering av Kapteinløytnant Bjarne Helgeland. Fra 1955 har Leiren hatt sitt navn etter panserskipet Harald Hårfagre som ble sjøsatt i 1897. I 1948 ble Leiren marinens rekruttskole. Historien om Leiren går likevel tilbake til 1871 da Maldesletten ble treningsplass for militære. I 1934 fikk Leiren navnet Madlamoen. Her er det til nå utdannet 120.000 rekrutter. John A.Aasland orienterte.

Fra Leiren gikk vi videre opp Kompani Linges vei. Vi stoppet ved nr.7 hvor Elen Susanna (Madam) Nielsen i sin tid bodde. Her på Rauvodelen bodde ofte dikteren Alexander Kielland sammen med familien sin. Her kunne han både skrive og holde oppsyn med Malde teglverk som han eide i en periode.

På veien ned mot teglverket fortalte Kari Hinnaland om hvordan hennes far, Daniel, kjøpte bruk nr. 5 av Hans Olav Oftedal.

Vi stoppet så ned ved Hiorth-huset ved Hafrsfjord i enden av Kiellandstien. John Alfred Aasland fortalte at huset står omtrent på stedet der maskinhallen til teglverket lå. Selve huset ble bygget på Ogna i 1781 av Lauritz Smith Hiorth som den gang også eide Madlagården. På 1800-tallet ble det drevet som vertshus. Engelske lakselorder og norske malere kunne bo her. En kan nevne Kitty Kielland, Eilef Petersen og Nicolai Ulfsten. I 1880 satt Alexander Kielland her og skrev på ”Arbeidsfolk”.

I 1981 ble huset flyttet hit til Madla og blir nå drevet på utleiebasis av Stavanger Jeger- og Fiskeforening.

Malde teglverk sin historie startet i 1857. Da kjøpte sakfører Carl Aas bruket av Jacob Stangeland. Han visste at det var god leire i området. Vann hentet han via en en kilometer lang trerenne fra Mølleånå. Denne var satt på stolper for å få nok fall. Vannet ble brukt til å drive de to leirmøllene. Leiren ble hentet fra banen og kjørt til verket med trillebårer. Så matet en eltemaskinene. Deretter ble massen helt oppi støpeformer, tørket og brent til ferdig murstein. Alt arbeid var manuelt og skikkelig tungt.

Aas, som nå var blitt politimester i Stavanger, gikk konkurs i 1869, og Jonas Kielland kjøpte teglverket på auksjon. I 1872 overtok så fetteren, dikteren Alexander Lange Kielland skjøtet.

Da var verket modernisert med en moderne tysk ringovn som gjorde det mulig å brenne murstein kontinuerlig (1864), og pipen raget 40 m opp i været. I 1881 var det 40 menn som arbeidet ved teglverket, men økonomisk var det ikke noen suksess.

Alexander Kielland eide verket i ni år. Den daglige driften sto styreren, John Aasland, for. Stein fra Malde teglverk ble regnet blant de beste i Skandinavia. Kielland hadde en rørende omsorg for arbeiderne sine. Ved arbeidsledighet kunne Aasland få beskjed om ”aa hjelpe folkene saa lenge det er penge i kassen”. Boka ”Arbeidsfolk” fra 1881 tar nettopp opp temaet å sette mot i arbeiderklassen slik at de kunne ta opp kamp mot embetsmenn og prester. I 1874 opprettet Kielland et ambulerende bibliotek med 50 bind slik at almuen skulle få del i tidens kulturtilbud. Dette er forløperen til Madla bibliotek.

I april 1881 ble verket solgt til et interesseselskap fra Stavanger. Da ble det produsert 320.000 takstein og 300.000 murstein årlig. 10.000 murstein gikk for øvrig med til bygging av Rogaland teater.

I 1889 overtok styrer John Aasland rollen som eier. Han betalte kr.18.000 for det. Han arbeidet på eller eide Malde teglverk i 30 år og må ha hatt en usedvanlig stor arbeidskraft. Han drev gård og telgverk. På verket hadde han landhandel, og vinterstid for han på sildefiske. Han hadde mange tillitsverv i Håland kommune (Sola og Madla). I 1895 ble teglverket omdannet til et familieselskap med sønnen John som disponent. Da telefonen kom ca. 1890 utvidet han drift med tilvirke av tre og byggevirke. Arbeidet på verket ble lettere. Leiren ble nå fraktet med hestetrukne vagger på skinner.

Malde teglverk var i drift til 1916. Da startet man hermetikkfabrikk. Utover i 1920-årene gikk driften godt ved Hafrsfjord preserving. På grunn av børskrakk og dårlige tider måtte en innstille i 1930. Da ble det opprettet en strømpefabrikk i lokalene. Pipen ble sprengt i 1937. Fra 1947 overtok Hafrsfjord bruk med sin produksjon av dører, vinduer og trapper. I 1978 kom Skaale trevarefabrikk inn i bildet.

På veien tilbake til Møllebukta passerte vi Marinens båthus. Har lå Norges første flyplass. Den ble innviet 26.juli 1920 og skulle fast postrute til Bergen og Kristiansand. Det kostet 40 øre ekstra å sende brev med luftpost. Etter en ukes drift hadde 13 passasjerer vært i luften, men på grunn en rekke uhell og nødlandinger ble denne sjøflydriften innstilt samme år som den startet.

Like før Møllebukta passerte vi skulpturen Fiskerens kone. Oddvar Høiland fortalte om bakgrunnen til modellen Ane Malene Jonsdatter Nilsen. Det var mange som så symbolikken i at denne enkle kvinneskikkelsen med sine tresko i hånden kan betraktes med riksmonumentet Sverd i fjell som bakgrunn.