Søndag 28 september 1997 var det igjen bydelsvandring og denne gang fulgte vi den eldste utfartsåren fra Stavanger til Madla, Eiganesveien fra den var en gammel ride- og kløvsti som svingte seg gjenom gårdene. Det var Terje Holte som var veiviser og han startet historien ved framøteplassen like ved Eiganesveien 193 hvor han hadde satt opp kart og bilder av området helt fra år 1600 og frem til midten av 70-årene for ca. 50 medlemmer og andre interesserte, selv om været ikke var det beste. Han førte oss videre utover Eiganesveien og første stopp var like ved et le ved den gamle Reed-gården hvor en av deltakerne fortalte hvordan han bygget hus for 40-50 år siden med steiner fra dette leet. Var man heldig så brukte man hest og kjerre, men arbeid med pikke og spade i stedet for gravemaskiner kunne væra slitsomt og resulterte ofte i “husbyggersyken” med vond og ødelagt rygg for de uvante.

Neste stopp var ved Bondeungdomslaget hvor Terje forklarte de forskjellige eiendomsforhold og påpekte de fremdeles godt bevarte steingarder som markerte bredden på den gamle Eiganes veien som ofte gikk over blanke fjellet.

Videre til Orrestien mens han stadig pekte på restene av steingardene som slynget seg gjennom området frem til Utheimshuset eller Fivelandsgården, en vakker og staselig bygning som også Arne Gundersen eide fra 1956-71.

Vi gikk så gjennom hagen til Rolf Gundersen som ikke hadde noe imot dette og videre til Lassa hvor Terje viste oss faret til Sandalsbekken som snodde seg gjennom 2 bruk flere ganger på sin vei til Stokkavannet, men han forklarte oss også at “Dreyerskogen”og Lassabanen som tidligere var bossfylling men nå idrettsarena.

Så var vi kommet til Ropeidhuset eller Arne Garborghuset og her fortalte Lars Ropeid om husets historie fra den gang tømmerveggene med ramme og trenagler kom fra den første tollbua i Stavanger og frem til 1863 da bruket ble delt mellom de to brødrene Thorsen og senere kjøpt av far til Arne Garborg i 1869 og 2 år etter flyttet Arne Garborg in til moren hvor han trykte sin avis oppe på salen, som ung så Lars bordet med trykksverte.

Lars tok med følge til “loen” eller lunden som de fine sier og fortalte dens historie før Terje tok oss med gjennom gjeilen hvor oppsitterne med ansvar for vedlikehold måtte ri med en 6 alen lang stokk på tvers og som ikke måtte berøre busker og kratt da dette kunne medføre en bot på 2 sølvdaler.

Terje viste oss rester av den gamle ridestien som fortsatte over broen ved Stokken og videre til Revheim.

Lars husket ishusene fra før 30-årene som ga arbeid for mange Madla-buer som Stavanger Margarinfabrikk eide. Han viste oss også hvor pumpen som pumpet vann fra Stokkavannet til Mosvannet sto, og i den forbindelse spurte en av deltakerne at han husket historien i Bystyret hvor man klagde over at “stokkafolket bader i vårt drikkevann, men dette ble avvist kontant fra en fra Stokka med at det var byfolket som drakk deres badevann”. Lars bekreftet dette og opplyste at pumpen senere ble flyttet til Hålandsvannet og pumpet vann til Stokkavannet.

Han husket også da moren klasket en neve grønnsåpe i håret til barna med beskjed om å bade seg i vannet og at Olav Selvåg lagde seg en is glider med seil som ga stor fart over isen under brukbare vindforhold. Olav Selvåg forklarte at det var vanlig at folk fra Madlamarka kon til Stokkavannet og hentet vann i lann-kassene med hest når brønner og bekker tørket ut, men senere fikk man tilkjørt noe vann fra meieriet.

Olav minnes også da han som liten lekte i “sjoddyen” , en nedlagt bygning som ungdommen fikk materialer til å bygge en hytte som de danset i.

Igjen en populær vandring i historien som oppløste seg ved rasteplassen mens noen krøp noen under grantrær med kaffe og påsmurt før de fikk utdelt små plastposer med mat til de sultne ender og duer, alt mens video- operatør Ronnie Burnett (vårt medlem nr.115 ) fikk med seg det meste som senere vil bli redigert og utlånt til medlemmer .

Oddvar Høiland ref.