Unionskonflikten Håland-Sola-Madla

Edruelighetsforhold og kommunens stilling til drukkenskapens bekjempelse.
27. januar 2011
STARTEN PÅ MADLA HISTORIELAG
8. februar 2011

Situasjonen på gårdene fra begynnelsen av 1800-tallet
Bøndene livnærte seg direkte av egen gårdsdrift og fiske. Brødkorn ble dyrket og fòrmalt på gården. Budskapet ga nødvendig melk og smør. Det ble slaktet, bakt, brygget og fisket til husets behov. Stabbur var som regel fylt opp med matvarer for lengre tid. Levemåten var enkel og sunn, og ”siviliserte sykdommer” var ukjente.
Jordbruksdriften var primitiv. Aktuelle hesteredskaper var kun plog og horv. Stallgjødsel ble oppblandet med mold og tare.  Kunstgjødsel var ukjent helt fram til langt ut på 1800-tallet. Da var også gårdenes grenser regulert ved utskiftninger og bedre lagt til rette for utvikling av gårdsdriften. Bruk av landkummer var ukjent, og vekselbruk av åker og eng forekom sjelden.Salg av overskuddsvarer innbrakte nødvendig med kontanter skatter og renter. Disse utgifter var på dette tidspunkt forholdsvis lempelige. Bøndene var også selvhjulpne med håndtverksarbeid. På velordnede gårder fantes både smie og høvelbenk.

Befolkningsutviklingen i Madla
Eldste sikre manntall er fra 1758: 126 personer her.
I 1801: 183 personer.   1875: 694  –  1930: 1091  –  1944: 1713  –   1957: 3737

Håland herred
Madla og Sola sogn var del av Håland prestegjeld/ herred. Herredstyret hadde 20 representanter. Madla hadde 4 representanter, – fra brukene Malde, Revheim, Søra Sunde og Nora Sunde.

1881: Spørsmålet om en sterkere representasjon var et tilbakevendende tema. I 1881 kom et forslag om utskillelse  av skole- fattig- og ligningsvesen fra hovedsognet. Saken ble avslått.

1884: Madla-representantene sendte inn forslag om hel utskillelse. Det ble nedsatt en 4-mannskomite som skulle utrede forholdet mellom Sola og Madlas skatteydelser og bæreevne på bakgrunn av de siste 5 års utvikling. Fra Madla ble teglverkseier John Aasland og Jon Garborg (forfatteren bror) valgt inn. Komiteen la frem et enstemmig anbefaling om deling. Subsidiært at saker knyttet til skole, fattigvesen og skatteligning ble skilt ut. Samtidig ble det fremmet forslag om utvidelse av Madlas representasjon i skolestyret fra 2 til 3. Dette ble nedstemt.

1886: På ny ble det fremmet søknad om «skillsmisse i skole og fattigvesen». Saken ble utsatt.

1898: Madlarepresentantene søkte om utvidelse av sin andel i herredstyret fra 4 til inntil ¼ av herredstyret. Det ble vist til at Sola neste alltid hadde sine i de sentrale posisjonene. Flertallet i herredstyret mente at Madlas representasjon stod i rimelig i forhold til bl.a. folketall, størrelse, skyldmark og antall skolekretser. Herredstyret valgte å legge bort saken.

Mars 1910: På allmannamøte på Fredtun ble det vedtatt en resolusjon som ble oversendt herredstyret med krav om økning fra 4 til 8 representanter i herredstyret. Dette ble avslått, men forslaget fikk enstemmig støtte fra amtstinget. Det ble bl.a pekt på at den raske utvikling i Madla berettiget en sterkere representasjon. Fra 1.1.1911 fikk Madla 8 av 28 representanter.

Mars 1913 ble det lagt fram et nytt forslag til deling av Håland herred. En 6-mannskomite av«fremstående kommunemenn» med varamenn ble vedtatt nedsatt, men da det ikke lyktes å få med folk fra Sola, vedtok herredstyret å ikke gjøre noe mer.

1925: Delingssaken blir opp på nytt og 6-mannskomite ble vedtatt nedsatt. R.G Malde fortalte i Stavanger Aftenblad i april 1926 om sterk stemning for adskillelse i Madla og det samme i motsatt retning i Sola. De største vanskelighetene var først og fremst E-verket med fordeling av gjeld, til tyngende bidrag til Hafrsfjordbroen og til skole og veisaker. Etter 25 møter vedtok komiteenenstemmig å imøtekomme delingen. Herredstyret behandlet saken i flere møter i 1926 og 1927. I rapporten anføres:
”Mens partene i delingskomiteen stod på likefot, fikk man under forhandlingene i herredstyret straks følingen av flertallets makt over et svakere mindretall, som i tilfelle delingens gjennomførelse blev nødt til å yde løsepenger”… ”Det ble en utpreget partsprosedyre, hvor den felles ordfører, der vel nærmest skulde være den upartiske opmann, var den sterkere parts advokat og som så godt som alene prosederte saken.”

Særlig viste delingen av elektrisitetsverket å skape problem. Madla-representantene var villige til å finne er rimelig løsning men Sola-representanter motsatte sig dette.

4.mars 1927 ble det fattet et vedtak om å utsette delingsspørsmålet til 1. oktober 1929. Med saken om ombygging av veien Madlaforen – Kvernevik i friskt minne, visste man om at utsettelse var ensbetydende med en begravelse. Dette resulterte i allmannamøte på Madla den 21. mars 1929 med sikte på å få saken fram for fylkestinget samme år. Kravet om herredsdeling fikk enstemmig tilslutning. Sognestyret i Madla sendte den 30. mars 1927 sitt krav til Fylkesmannen sammen med alle dokumentene i saken.

Fylkesmannen videresendte saken for behandling i Håland herredstyre. Her ble nytt vedtak fattet den 26.april 1927: ”Herredstyrebeslutning av 4. mars dette år fastholdes.”

4. april 1930 ble saken vedtatt i statsråd og 1.juli 1931 – etter snaut 50 års kamp meddelte Justisdepartementet sin avgjørelse om kommunedelingen.

Fordeling av herredstyreledelsen i perioden 1827 – 1931:
Sola hadde i en periode på 94 år ialt 11 ordførere som styrte i 88 år.  Madla hadde til sammenlikning en ordfører som satt i 6 år. Videre hadde Sola 18 varaordførere i 92 år mens den ene varaordføreren som Madla fikk satt i kun to år. Dette misforholdet dokumenterer tydelig at Madla var den svake part i fellesskapet.

Walter Husebø, 2008

Kilder:
I forbindelse med formannskapslovens 100-årsjubileum i 1937 oppnevnte Madla herredstyre en komite som bestod av oberstløytnant M. Amdal, kirkesanger Kr. Munthe og fabrikkeier Johan Weltzien som skulle utarbeidet en rapport eller en beretning fra den gang Sola og Madla samlet utgjorde Håland herred. Kilder som er nyttet er Håland herredstyres protokoller og «Soga om Sola og Madla».

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar