Madlakrossens utvikling

Bydelsvandring 1999 – Søra Sunde 06.06.
19. oktober 2010
Dahle-gården i Madlamarka
21. oktober 2010

Bygningene i Madlakrossen

Forbruken” ca 1923. Til venstre på bildet er Kvassheimgården. Huset lengst bak midt i bildet, er Amdalsgården. Smiå er delvis skjult bak Forbruken. Langs nedkjørselen til lageret til Forbruken er det “lastet” opp mengder med ved. Dette kan nok ha blitt brukt for egen oppvarming, til bakeriet og for salg. Bildet er tatt fra gamle Revheimsveien som kom opp her mellom Forbruken og Kvassheim.


Det var ikke mange arbeidsplasser i Krossen i 1945 – anslagsvis 20-25. Handelslaget var den klart største virksomheten. Her fikk folk kjøpt det meste. Bakeriet leverte sine produkter for salg over disk og levert for salg med brødbilen langt utover kommunegrensen. Gårdbrukerne gjorde sine innkjøp og kom med hest og kjerre. Før den nye lagerbygningen kom, ble sekk for sekk heist ned fra andre og tredje etasje (bilde). Senere fikk bestyrer Hatløy montert ei stryte der de sendte sekkene ned.

Bensinpumpa som handelslaget hadde, den eneste i Madla, var plassert ut mot Madlaveien. Her ble nøyaktig 10 liter bensin håndpumpet opp i en beholder før den ble ledet dit den skulle.

Elektriker Kvassheim holdt til i huset, som ble bygd i 1890 før det ble påbygd i 1930. Her hadde han plass nok for sin virksomhet. I 1946 bygde han så opp «Kvassheimgården» , og her startet han opp elektrisk forretning, leide ut til frisør, rørlegger pluss til bakeridrift i underetasjen. Toralf Knutsen hadde sitt skomakerverksted i Kvassheim-kjelleren. Senere fikk han bygd opp sitt eget verksted. Noen år senere startet Snobå opp her hos Kvassheim.

 

Weltzien-bygget ble oppført i 1918. Under krigen hadde kommunen sin ”administrasjon” i første etasje. I andre etasje produserte Johan Weltzien og sønnen Helge spesialprodukter som tøfler,

 

Som 16 åring begynte Rasmus Åsland (1908-2006) som diskenspringer i Madla Handelslag. Dagslønnen var da kr. 3,50. Her arbeidet han fram til ca 1945. I intervju har han fortalt at det etter krigen var vanskelig å få byggevarer og det som skulle til, og da var det bare å ”vente på tur”. Da kolonialforetning ble ferdig i 1946, satset han på andre produkter enn det som  Handelslaget hadde (sko, blomster, glassvarer og maling ..).  Senere fikk han også postekspedisjonen.

En del av bygget ble leid ut til ”Sunde og Selvik” som produserte strikkevarer. Senere ble det bygd på flere ganger. Av andre leietakere i «Åslandsgården» kan nevnes Hålands Sparebank, Biblioteket, Postkontoret, Grundstads Rederi,

Til venstre skimtes huset til Tomine Thorsen. Hun lagde fiskemat, solgte melk, fisk og grønnsaker.  Hestene står forran smia til Karl Erga.

 

Smiå hans Karl Erga, t.h, (bygd i 1900) var et møtestedet for bøndene som kom fra byen. Enten skulle de sko hestene eller for å slappe litt av. Parlow Pedersen hadde en periode under krigen verksted for sykkelreparasjoner. Senere kom en omreisende innom som hadde spesialisert seg med å produsere dørmatter av bildekk. Før bygningene ble revet og Tengesdalgården bygget var det forskjellig foretningsvirksomhet her.

 

Thorsens Mølle Madlakrossen Virksomheten ble startet opp i 1919 av Hjalmar Johannesen under navnet Maldekrossen Mølle. Møllen ble drevet elektrisk helt fra starten. Det hadde da ikke vært mølle i Madla siden møllen i Kvernevik brant ned i 1909. Møllene i Mølledalen hadde stanset driften i 1907. Maldekrossen Mølle kunne male 40 tønner mjøl om dagen. Olav Thorsen overtok i 1930 og skiftet navnet til Thorsens Mølle og ble drevet som bygde- og handelsmølle og de hadde kunder helt fra Høgsfjord. Ombyggingsarbeidet på mølla pågikk i perioden 1939 til 1941. Ved full drift arbeidet det seks mann her. Havregryn og kraftfor var de viktigste produktene. Siste etappe i byggingen ble gjort omkring 1980. De øverste etasjene ble brukt til lager, mens Madla Gatekjøkken disponerte grunnplanet. Omkring 1990 ble alle spor av Thorsens Mølle fjernet.

.

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar