Sirdalsturen søndag 25. mai 2014

Arkeologiske undersøkelser i Madla
10. april 2014
Einar Arne Garlid i høstmøte onsdag 28.10.15
13. oktober 2014

 

 

 

 

Kaffepause på Tonstad (foto Magne Bø)

 

Selv om det ikke var full buss på historielaget sin tur til Sirdal, ble det likevell en flott og opplevelsesrik tur for de 17 som var med på turen.

 

Klokken 08.30 forlot vi Madlakrossen med retning E-39. Drøsen gikk godt. Sandnes, Gjesdal og Bjerkreim la vi bak oss. Ved Helleland i Eigersund kommune, fulgte vi FV 42 gjennom Gyadalen i retning Tonstad. Vi passerte den flotte steinbrua Terland klopp. Den er 60 m og har 21 rettevinklede steinhvelvinger. Brua ble bygget rundt 1800.

 

På grensen mellom Rogaland og Vest-Agder kom turens kjentmann, Steinar Tjomlid, ombord. Han er pensjonert rektor og skolesjef og har i en årrekke vært leder av Sirdal historie- og kulturvernlag.

Vi ble med en gang ført inn i en spennende verden av sagn og historier i Sirdal.

På Tonstad ventet Kari Tove Netland med nysteikte lapper og kaffe. Hun driver Sirdal Ullstove på Lindeland.

 

Etter kaffe kjørte vi sørover langs østsiden av Sirdalsvannet, vannet med egen sjøorm, og tok av ved Haughom inn mot Øksendalsbygda, som ligger vakkert til rundt Øksendalstjødna. Øksendalen er en av de eldste gårdene i Sirdal. Under Svartedauden døde omlag 70% av befolkningen. Det forteller at bygda var sentral når det gjelder komunikasjon i gammel tid. Smitten ble ført inn fra folk som dro gjennom bygda. Tjomlid fortalte sagnet om «Hyrmennene på Øksendal» Vi skal gjengi det slik han fortalte det til bladet Sirdølen:

Det er neppe noe sagn fra Bakke og Sirdal som har vært mer omskrevet og diskutert enn sagnet om “Hyrmennene på Øksendal”. (Hyrmenn, eller hirdmenn, var en person som gjennom en hard utvelgesesprosess ble kongens livvakt, eller en som jobbet for en embetsmann.) Det finnes flere versjoner av sagnet om hirdmennene, men det er sterke likhetstrekk ved alle versjonene. I hovedsak går sagnet ut på at tre hirdmenn slo seg ned på Øksendal, etter å ha falt i unåde med kongen i Skottland. Med seg hadde de tre svære steinheller og en stor gullskatt i en kobberkjele, som de hadde røvet til seg. En dag kom lensmannen til Øksendal hvor en av hirmennen bodde.
Plassen kalles den dag i dag for Hyrmannstoptå. Lensmannen skulle hente Hirdmannen, men det skulle vise seg å bli vanskelig. Hirdmannen spurte om lensmannen ville ha øl, og gikk dermed ned i kjelleren for å hente drikken. I kjelleren hadde han gravd en nødutgang ut fra huset, og før lensmannne fikk reagert var hirmannnen allerede oppe på Husefjellet og ropte ned til folket: “Det store kjeret stend iunder Svarthedleren og kobberkjelen med gullskatten er gøymt i Reveurå”. Ingen så noe mer til hirdmannen som etterlot seg både kone og barn på Øksendal. Dette er hovedtrekkene i sagnet om hirdmennen. Segner utgir seg, i motsetning til eventyr, for å være sanne. Mye tyder på at dette sagnet virkelig også kan være sant. Det foreligger i dag to konkrete bevis på dette. Tjeret som blir nevnt i sagnet står den dag i dag i en låve på Øksendal, og en av steinhellene, kalt Hyrmannshedlå, ligger ved Bakke kirke. Under steinhellen skal alle etterkommerne av hirdmennen være gravlagt, og den siste ble gravlagt så sent som i 1948. I 1967 ble en flis fra det store kjeret vitenskapelig undersøkt med C-14 metoden, og det viste seg at kjeret stammer fra omkring år 1150 med yttergrenser 1070 og 1230. Det sies at de aller fleste på Øksendal nedstammer fra hyrmannsætta.»

 

 

 

 

På flukt fra Svartedauen. Tegning av Jarona Ilo

 

En annen historie er fra Svartedauen slik den er gjengitt i boka “Segner og historier frå Sirdal”:

 

«Etter Dauen skal det ha budd att folk på Øksendal, og på Jødestøl levde det att ein gutunge som heitte Jødol eller Jødel. Han var truleg fem-seks år da sotta kom til grenda. Då kona på Jødestøl vart klår over at berre ho og gutungen levde att i heile den øvre grenda, gjekk ho frå alt, tok gutten på ryggen og ville ryma til Øksendal. 
Ho skunda på, men då ho var komen så langt at ho mest såg heim til Øksendal, fekk ho brått vondt og laut setja seg attmed stien. Då ba ho Gud signa guten og unna han livet, og sa han fekk svinta seg heim til Øksendal så fort han kunne og fortelja alt om henne og alle andre.
Guten kjende vegen, han sprang og gret, gret og sprang, og så kom han fram og fann folk i Øksendal, men kona låg død då dei kom fram til henne. Dei la henne i ei grøft attmed stien der dei fann henne.»

 

 

 

Tilbake på Tonstad tok vi av i retning Josdal. Her blir det fremdeles dyrket jordbær, men tidligerer var det stor produksjon og en egen syltetøyfabrikk.

 

På vei tilbake får vi historien om Thorkil «Naselaus» Han levde i siste halvel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. En gang røk han i slosskamp med en annen kar. Det endte med at denne karen bet av nasen til Thorkild. Derav navnet. 17. august 1902 var det et brutalt mord på Tonstad. Ei jente som hette Inger Olava Lura ble drept med en tung stein. Denne steinen ble tatt vare på i en trekasse og lagt under golvet i kirken på Tonstad. En mann ble beskylt for drapet og fikk lang fengselsstraff. Da Thorkild «Naselaus» lå på dødsleiet, vedgikk han at det var han som hadde drept Inger Olava. Denne mannen er beskyldt for flere drap, men aldi dømt.

 

Tilbake på Tonstad snirkler vi oss på en smal vei forbi kirken. Det er konfirmasjonssøndag og høy bunadfaktor. Så bærer det nordover langs elva Sira. Vi tar av i retning Lilandsdalen. Her har det i de senere år foregått en stor utbygging av hytter.

 

På Lindeland møtte vi igjen Kari Tove Netland som tidligere nevnt driver Sirdal Ullstove. Her ble vi servert herlig middag levert av Tonstadli ferie, kurs og misjonssenter. Vi fikk så en grundig orientering om Ullstova og de produktene hun kunne tilby. I bygningen fantes også et fint bygdemuseum.

 

Vi kjører vider gjennom Omlid. Dette var sentrum i tidligere Øvre Sirdal kommune.

 

Neste stopp var Dorgefoss. Elva er regulert. Av den grunn er det vanligvis ikke så svær vannføring, men juvet er imponerede. Her finner vi svære jettegryter.

 

 

 

God drøs utenfor Kvæven Bygdetun og Informasjonssenter (foto Magne Bø)

 

Nordre del av Sirdal er vellkjent for rogalendingene. Det er ikke få som bruker skisentrene på Sinnes og Ådneram. Det bærer disse bygdesamfunn sterkt preg av. Enorme hyttegrender er bygd opp. Vi kjørte gjennom Ådnestøl og Ådneram Fjellgrend. Kom ned på veien til Lysebotnen og tok tilbake til Kvæven. Her fikk vi nyte et flott naturfilm fra Sirdal og Sirdalsheiene. Etterpå vanket det den tredisjonskos: Sofiekake og kaffe.

 

På Sinnes tok vi farvell med Steinar Tjomlid. Han fikk applaus for en flott innføring om Sirdal i både moderne og gammel tid.

 

Hjemveien tok vi gjennom Hunnedalen, gode og mette på både mat og inntrykk.

 

Holger Susort

ref. og framsidefoto

Comments are closed.