2010 Ryfylketuren

Bydelsvandring 2006 – Vistehålå og Vistnestunet 03.09.
16. oktober 2010
2009 Islandstur
16. oktober 2010

 Vi startet fra Madla Handelslag kl. 09.00 og nådde Tau-ferja så og si på sekundet den la fra. En fin-fin start på turen kan en vel si.

 

Tau kan komme av gammelnorsk Taufr og kan ha med trolldom eller magi å gjøre, fortalte vår ypperlige guide Njål Vadla. Han kom stadig med interessante glimt fra folkeliv, historie og geografi i landskapet vi reiste gjennom.

 

Ved enden av Tysdalsvatnet passerte vi det kjente landemerket Bjørheimskjeften som markerer innseilingen til Ryfylke og Stavanger. I samme området fjellpartiet Tysdalsgubben som trofast venter på trollet sitt, etter det sagnet forteller.

 

Skreppeneset, en odde ut i vatnet som viser til skreppa som blei funnet der og som var det eneste igjen etter Skreppekaren som, etter å ha vært litt vel frampå etter jenta som skulle ro han over vatnet, blei lurt i land der.

Her var også et område hvor kjydling blei holdt ved like.Unge greiner av lauvtrær blei hogd ned hvert 7. til 9. år og brukt til dyrefor. De karakteristiske “kjydlestubbane” viste godt igjen i lia.

 

Etter hvert ankom vi Trodlatysdasvatnet. Og mens navnet Tysdal viser til tusser og troll, viser Trodlatysdal til både troll, tusser og troll. Valheim er et gardsnavn her. Garden ligger på en rygg hvor 50-60 m sand dekker gammel fjordbotn.

 

For ikke så mange år siden, blei et gammelt skolehus flyttet til Høyland Gard. Vertinnen på garden, satte seg bak kateteret og ga oss et lite “oppfriskningskurs” i korrekt elevoppførsel. Og så sang vi “Den fyrste song eg høyra fekk”, og det var bare den første av 3, alle avsunget med en viss glød får en vel si. Deretter bar det ned til spisesalen på Høyland Gard og en meget god middag. Garden lå høgt og fritt med flott utsikt utover Årdal og fjorden. Opprinnelig en plass under Vadla, nå igjen en del av dette bruket.

 

Neste stopp var Årdal gamle kirke, eller “Kirken under de 3 tak” som den gjerne blir kalt. Den er en bygget i tre, påbygd 2 ganger, hver påbygning med litt lavere møne. Stilmessig er den en renessansekirke, eldste del bygget tidlig på 1600-tallet. Flere har stått for den innvendige dekoren. Mest kjent er Gottfried Hendtzschel som malte altertavle og prekestol, som før det var skåret av den like kjente Thomas Snekker. Dette foregikk i årene 1631 til 1635. Etter hvert forfalt kirka. Det var ved et par anledninger snakk om rett og slett å sette fyr på den, siste gang i 1890-åra. Nå må vi være glade for at så ikke skjedde.

 

På vei ut fra Årdal passerte vi Sanitas, Stavanger kommune sin feriekoloni for gutter fra ca. 1920 til 1970-åra. Dette sto til forfall da vertskapet på Høyland Gard, kjøpte huset og innredet det til 4 ferieleiligheter.

 

Turen gikk videre om Fister til Vigatunet. Garden er gitt til Ryfylkemuseet som har et stort arbeid foran seg med å sette den i stand. Eldste hus på garden er ei røykstove fra 1600-tallet. Hullet i taket hvor jeg vil anta røyken en gang gikk ut, var tekket med glass, noe som ga fint lys ned i rommet. Mange forskjellige hus har inneholdt skolestue, gjestestue, fjøs, låve, kvern og korntørke, smie og stampe. I fjøset var det plass til 8 kyr, ca. 50 sauer, hest og gris. Nede ved fjorden ligger et naust som hører med. Taka er stort sett dekket med heller.
Tunet oppstod i 1821 da det gamle klyngetunet blei oppløst. Utskiftningen var i 1822. I frukthagen har museet samlet over 100 forskjellige trær. Restaureringen av garden er kalkulert til 12 millioner og vil ferdig restaurert kunne vise slik rike garder så ut i første halvdel av 1800-tallet.

 

Siste stopp var Glass Kjellaren til kunstneren Astri Vadla Ravnås i Bjørheimsbygd. Her var mye fint; smykker, lysestaker, fat i forskjellige størrelser og mer. Hun bruker farga glass i plater og finmalt glass i forskjellige farger. Basis er alltid ei plate klart glass. Når motivet er komponert, blir platene og det finmalte glasset smeltet sammen ved en temperatur på 800 grader. Etter avkjøling blir denne plata lagt over ei form og varmet opp til den synker ned i forma og får den ønskede fasong. Mange benyttet anledningen til å handle litt. Virksomheten blei starta opp i 1996. Utstillingsarealet blei utvidet i 2003.

Njål Vadla kunne forøvrig fortelle at dette bruket i sin tid hadde tilhørt bestefar til Ivar Vaula.

 

På hjemveien, som skulle gå med ferje fra Oanes, passerte vi Strandastøa først. Deretter Solbakk, Nag, Barka, Jørpeland, Jøssang og Botne. Alt dette i Strand. Så var det Forsand med Høllesli og Oanes til slutt. Et stykke fra denne veien, ligger Ulvaskog, et kupert og noe vanskelig tilgjengelig område.Her er ei koie, nylig restaurert, som fungerte som skjulested for motstandsbevegelsen på slutten av krigen, fortalte Vadla.

Så var det vel hjem etter nok en fin tur.

 

MW.

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar