Bydelsvandring 2001 – Madlamark 10. juni

Bydelsvandring 2001 – Sandal 26.08.
19. oktober 2010
Bydelsvandring 1999 – Søra Sunde 06.06.
19. oktober 2010

Utenfor Madlavoll skole i Jernalderveien var det kl. 1300 møtt fram 86 deltakere til turen med smått og stort (noen i barnevogn). Været var flott med sol og litt vind. Nestleder Oddvar Høiland ønsket alle velkommen og presenterte seg selv og Thore Jørpeland. Han beklaget at Magne Husebø hadde meldt forfall, men Thore J. skulle overta informasjonen også gjennom Herlaugsbakken sammen med Steinar Knutsen. Videre orienterte Oddvar Høiland om ruten vi skulle gå.


Thore Jørpeland overtok ordet og forklarte om gården Schei som hadde vært eiere på området hvor vi sto og helt opp til Jernaldergården. Det var mest lyngmarker og utmark akkurat her. Militæret fikk drive øvelser her. Gården lå i Hetland kommune til 1964. Thore forklarte om kommune utviklingen i Madla fra 1837 da det var Håland kommune fra Tjensvoll til Sele. Fra 1884 til 1924 besto området her av 10 gårder. Gosen skole ble bygget i 1972. Thore fortsatte å fortelle om Schei-gården og den fine alleen og løen som hadde vært her. Trond Schei drev gården sist fra 1905-1970. Høyblokkene kom i 1973/74. I krysset av Madlamarkveien og Madlamarkleite var neste stopp ved tidligere inngang til Schei-gården. I 1909 ble kanalen anlagt fra Gosen via Madlamark og Tjensvoll til Mosvatnet for å øke nedslagsfeltet for vann til Mosvatnet. Det ble også drikkevatn for byen frem til ca.1920 etter bystyrevedtak omkring 1860. Grøften eller kanalen var åpen til 1964. Veien fra Ullanhaug til Madlakrossen kom i 1909.


Første fotopunkt var ved Vårstien. De som vil være med på fotokonkurransen leverer bilder. Madla Historielag innen I5.juli. Her var flott utsikt over Hafrsfjorden. Videre gikk vi til krysset Nygårdsbakken-Nygårdsveien hvor området tidligere tilhørte Håland-gården. Nå er det meste utbygget. En eier av en enebolig ropte til oss at han kjøpte sin eiendom av Lisa Håland på 1950 tallet for 7500. Nå kunne han nok få over 4.mill. for samme.


Oddvar forklarte litt om veiløpet hvordan det var før reguleringen tok til. Thore kunne også legge til at her var Jørpelandsgården med bureisning. Veiforbindelsen sørover til Jæren gikk her. Den ble kalt «Kongeveien» da kong Oscar Il kjørte her etter sitt besøk Madlaleiren i 1896.


Vi gikk til Nygårdsbakken 17 hvor Alexander Kielland ved hjelp av verksmester Åsland fikk satt opp en grunnmur til et hus. Kielland ble senere borgermester og amtmann og derfor ble huset aldri reist, men Tor Norland som var født og oppvokst her, pekte ut tomten som nå lå under belegningssteinen. Dette var også fotopunkt nr.2, Underveis fortalte Arne Jørpeland en morsom historie om et bilde i Stavanger Aftenblad som ble forvekslet da kong Oscar Il kjørte over bekken ved Malde gård.


Turen gikk videre langs Madlaveien og opp Snorresgt. I krysset Snorresgt./ Madlaveien forklarte Thore at det gamle bedehuset lå her fra 1904-1969. Nytt bedehus er nå like over veien.


Vi gikk inn til Snorresgt.9 hvor vi fikk høre en interessant historie om dyrking av champignon midt på 1950-tallet i en gammel bunkers etter tyskerne hvor Arne Jørpeland forklarte om prosessen i å dyrke champignon. Det var Ernst Villy Hansen som fikk ideen og faren til Arne Jørpeland, Tormod, forsøkte dette. De trengte mengder med hestemøkk så selv om de hadde flere hester selv,-rnåtte de til Forus travbane for å få nok møkk som blantes med kveitehalm. Frøene importerte de fra Danmark. Men det var en vanskelig prosess. De trodde de vannet for mye for en del av avlingene ble ødelagt, men en del champignons ble likevel levert til hoteller i byen.


Herfra gikk vi til Per Roths nydelige eiendom i Halvdan Svartesgt. 2. Dette ble 3. fotopunkt Her fikk vi en fantastisk utsikt over Hafrsfjorden i strålende sol. Per Roth fortalte at han kjøpte eiendommen i 1946. Det var egentlig 3 tomter (3 mål), men de kjøpte alle tre til kr.2.70 pr.m2. De flyttet inn i huset i 1949. På det tidspunktet var det ingen trær her så marinegastene følte hjemlengsel da de så fru Roth henge opp klesvasken, forklarte Per Roth. Veien ovenfor het Stølsveien til Stavanger kommune overtok. Da ble den kalt Snorresgt. som har sitt navn etter Snorre Sturlasson som tilhørte en mektig ætt på Island og også er kjent som en stor historiker. Stølsveien gikk ned til Bedehuset. Per Roth var med i Herredsstyret til sammenslåingen med Stavanger i 1964. De kjempet for å få skole på den siden av Madla, men skolen gikk til Revheim. Han fortalte også om et parti som ble kalt »Kloakkpartiet». De ønsket skole/vann/kloakk og fikk 4 inn i Herredsstyret. Da Interkommunalt Vannverk kom ble Madla med fra starten. Hetland ville først ikke med, og det ble dyrt for dem da de senere ville inn. Husene her oppe hadde egne brønner og septiktanker. Selv hadde de hatt en veldig god brønn som ble funnet ved hjelp av ønskekvist av Weltzin.Den er enda intakt.


Fra Per Roth gikk vi til Bjørn Farmannsgate hvor Steinar Knutsen ventet oss og fortalte om strøket der i gamle dager. Per Meling var baker og solgte godt brød fra 1955. Torleif Dale hadde snopebutikk der fra 1956. I nr.36 hadde Rasmussen delikatesseforretning mellom 1950- 1970. I nr.32 fikk Gerhard Husebø første butikk i Madla. Den tidligere omtalte kanalen fra Gosen passerte her. Steinar Knutsen viste hvor traseen for kanalen til Mosvatnet gikk. Det var den gang bare gårder rundt om, og hver gård hadde bro over kanalen som ofte besto av store steinblokker. Ungene skøytet på kanalen om vinteren.


Turen gikk fra Herlaugsbakken, Klovsteinveien til Hognesgate som er oppkalt etter høvdingen Hogne som var sønn av Opplandskongen Øistein den mekt:ige. Derfra kunne vi se store deler av Åserød sin gård som hadde mange eiere på få år. Her sluttet det seg til 8-10 nye deltakere.


Vandringen ble avsluttet i Ernst Askildsensgate, oppkalt etter Ernst Askildsen som var med i motstands bevegelsen under 2.verdenskrig og ble skutt av tyskerne 4.apriI1945. Hans foreldre  hadde gård like i nærheten. Mellom Ernst Askiidsensgate og Madlavollveien ligger en stor grensestein i skillet av gamle Hetland og Madla kommuner. På steinen var det oppsatt to bronseskilt med inskripsjoner. Disse ble avduket av 7 år gamle Enja Maria Oshaug Weibell. Dette vakte stor begeistring med påfølgende fotografering.


Turen ble avsluttet i hagen i nr.12 hvordet ble servert brus, kaker, varm solbærtoddy og annet knask. Det ble delt ut boken «Madla i fortid» til Enja og Tor Norland som igjen skulle overrekke den til Kjell Øivind og Gunn H.Larsen som en påskjønnelse for deres velvilje gjennom mange år. Per Olav Tveita takket Thore og Oddvar for vel gjennomført arrangement.


Ref Sigrun Øverland

Comments are closed.