«MADLA – Sett litt fra innsiden og mer fra utsiden» av Hjalmar I. Sunde

Styremøte 19.03. 2012.
26. mars 2012
Madla Historielag 20 år
5. juni 2012

Stor glede og ære for meg å bli bedt om å holde foredrag på årsmøtet for Madla historielag. Jeg har flyttet 24 ganger i min karriere. Det gir en grad av rotløshet som de færreste vil oppleve. Det vil alltid være et behov for å kompensere. For mitt vedkommende har interesse for eller medlemskap i det lokale Historielag vært viktig.

 

 

 

 

 

Widerøes luftfoto fra 1956 viser bebyggelsen slik jeg husker fra min ungdomstid på Madla. Lite ante vi om utviklingen dengang.

 

 

 

Tid: Mandag 12. mars kl 1900

Sted: Hafrsfjordsenteret, Revheim

 

Historielaget

Stor glede og ære for meg å bli bedt om å holde foredrag på årsmøtet for Madla historielag. Jeg har flyttet 24 ganger i min karriere. Det gir en grad av rotløshet som de færreste vil oppleve. Det vil alltid være et behov for å kompensere. For mitt vedkommende har interesse for eller medlemskap i det lokale Historielag vært viktig. Samtidig har jeg deltatt aktivt i foreningsliv, spesielt innen idrett. Jeg var langt inne i Sør-Varangers historie, begynte å interessere meg for Harstad, deltok aktivt i Røyken og Aust-Agder og har allerede holdt foredrag på Flekkerøy utenfor Kristiansand hvor vi har en hytte.

For meg er historielagene viktige kulturinstitusjoner som bidrar til å skape identitet og tilhørighet. Historielagene knytter gammelt og nytt sammen og bidrar til å få nye innbyggere en tilhørighet som de kanskje savner. Jeg er imponert over de årlige publikasjoner fra Madla historielag, og har studert de godt før jeg holder dette foredraget.

 

Flytting til Madla. Pris på tomt og hus.

La meg begynne med hvorfor jeg kom til Madla.

Undertegnede Ole Birkedal selger herved til Sivert Sunde, min eiendom grnr. 38 brnr 549 av skyld 1 øre i Madla herred for kr. 4.441,60 som blir å avgjøre kontant. Eiendommen selges i den stand og stilling den er. Overtagelsen finner sted straks og skjøtet blir straks å utferdige fritt for pengeheftelser mot erleggelse av kontantkjøpesummen. Rettigheter og forpliktelser går over på kjøperen ved overtagelsen. Kjøperen ordner selv med vann og kloakk. Han ordner også med gjerdeplikten til naboene. Tomten har veirett etter reguleringsplanen. Salgsomkostningene bæres av kjøperen. Stavanger 21. desember 1949.

15/3 1950 forelå arkitekttegningene fra Arne Sviland for en nydelig enebolig.

 

Til mine foreldres skuffelse fikk de ikke byggeløyve for huset.

Derimot fikk de en avtale 1. september 1951 med byggmester Fridtjof Hagen hvor Hagen påtar seg å bygge en vertikalt delt tomannsbolig for kr 43 000 kroner. Det fremgår videre at alt grunnarbeid er utenom kontrakten. I 1952 var det klart for innflytting.

 

Ved innflytting ble det fremdeles arbeidet med brønn og septiktank. Brønnen ble plassert etter at Hagen m. fl., inklusive undertegnede, gikk med ønskekvist. Den ga godt vann i mange 10-år inntil Stavanger kommune sørget for kommunalt vann- og avløp.

 

 

 

Thulin Husebø (1916-1990), bygde kolonialforretningen på heimegården i 1946. Den lå opptil Madlamarkveien, nåværend Bjørn Farmannsgate. Madlabussen fra Gosen til Strandkaien hadde stoppested her. Det var derfor naturlig sted å gjøre sine innkjøp. Mange handlet på bok og mange fikk kjørt varene hjem. Grunnlaget for dagligvarehandel forsvant med vegomleggingen. Eiendommen er nå utbygd til boligformål.

 

 

Madla den gang

Jeg gikk på Kongsgård skole. Det ble å sykle eller ta Madlabussen til skolen, noe jeg fortsatte med inntil jeg var ferdig med Gymnaset. Hva gjorde vi ungdommer på Madla?

  • Bestevenn Eyvinn Oftedal. Lett å bli kjent. Søte jenter.

Søndag samlet vi oss for å done. I søndagsklær.

Deretter til Heimly for å ta en sisu og spille litt på piano

Litt mer avansert etter hvert da vi begynte å spille litt poker. Lite penger.

Trygt og godt på Madla. Ble vi syke gikk vi til dr. Monstad. Skulle vi har noe med kirken å gjøre var det å snakke med presten Skarlund. Vi fikk det vi trengte på Handelslaget, men ennå nærmere hos Oftedal som også hadde postkontor, eller først og fremst hos Thulin Husebø.

Kajakk i Hafrsfjord. Turer til Søms. Skøyting på Fôren, St. Stokkavann og på Hafrsfjord.

Madlabussene var grønne og med stor M som lyste i mørket. Alle busselskapene rundt Stavanger hadde sine egne farger. Vi kjente sjåførene. De kjente oss. De var stort sett muntre og åpne mennesker som så ut til å trives i jobben. Også et hierarki innen busstransporten. Prestisje å kjøre flybussen da den ble introdusert. Det ser det ut til å være fremdeles.

 

Flytting

Jeg dro fra Madla i juli 1956. Da begynte det som skulle bli en 39 år lang militær karriere i inn- og utland. I alle år kom jeg tilbake til Madla i sommerferier, først alene, så med kone og barn. Min far døde tidlig, 67 år gammel. Min mor ble sittende som enke i huset til hun måtte ha sykehjemsplass. Jeg hadde små muligheter for å hjelpe henne da hun begynte å skrante.

Da skjedde det helt utrolige at Stortinget vedtok å flytte Forsvarskommando Sør-Norge til Stavanger med kontorer i Jåttanuten som ble opprustet for et betydelig beløp. Det ble bygget boliger i stor stil for den nye kommando. Også for sjefen som fikk hus i Åsta Kongsmorsgate. Til min store overraskelse ble jeg den nye sjef. Det var som å vinne i Lotto når vi ser på hvilke tilfeldigheter som ledet til dette. Jeg flyttet fra Harstad til Stavanger i august 1987 og overtok umiddelbart sjefsjobben. Huset lå bare noen få hundre meter fra mine foreldres hus. Her var det mye som måtte gjøres og jeg fikk det travelt i fritiden. Min mor døde i 1990. Jeg fikk også tid til å ordne opp i hennes saker og selge huset. Det ga en farende fant en god følelse. Oppholdet varte i nesten 4 år, helt utrolig lenge til meg å være. Jeg forsto overskriften på et avskjedsintervju jeg ga i lokalpressen da jeg dro min vei: ”trestjerners nomade”. Og jeg følte meg nok som en farende fant med 140-150 reisedager årlig. Du får dårlig tid til sosial integrering med et slikt kjør.

Mot slutten av 2009 flyttet jeg tilbake til Stavanger etter en lang periode som fylkesmann i Aust-Agder. Det er med fylkesmannens perspektiv jeg vil si noe videre om Madla. Mens jeg hittil har sagt litt om min Madlatilhørighet, dvs litt fra innsiden, vil jeg med fylkesmannens perspektiv si litt om Madla.

 

Hva er Madla kjent for?

  • Hafrsfjord-navnet og årstallet 872, men forbausende få som vet hvor Hafrsfjord befinner seg geografisk og svært mange har vanskeligheter med stavemåten.

Sverd i fjell

KNM Harald Hårfagre som har hatt titusenvis av ungdommer om bord.

 

Litt uærbødig kunne jeg kanskje en gang i tiden si: Arne Rettedal, Madlas beste eksportprodukt.Jeg ble godt kjent med han da jeg bodde her sist, og ikke minst imponert. Og de fleste av hans statsrådkolleger ble jeg etter hvert godt kjent med.

I boken om Rettedal berettes det:

I regjeringens budsjettprosess laget departementene først sine utkast til budsjett for det påfølgende år. Etter drøfting i regjeringskollegiet, var det vanlig at de enkelte fagstatsråder møtte i Findep som grillet statsrådene. Etter hvert ble embetsmennene ganske arrogante overfor til dels usikre statsråder. Arne Rettedal nektet å stille opp.  Han aktet ikke å la seg stille til veggs av noe embetsverk. Han sendte derfor Tormod Hermansen i stedet og lot Kjell Ursin Smith ta seg av politiske prioriteringer. Etter dette ble ordningen avviklet. Det fikk en annen utilsiktet virkning. Embetsverket ble urolig når Arne Rettedal på eget initiativ oppsøkte sin venn Rolf Presthus. Det ble en hovedregel i Finansdepartementet at når det luktet piperøyk i korridorene, så ville det alltid bli ekstra utgifter.

 

Selvfølgelig blir det Hafrsfjord og slaget i 872. Det fikk jeg også bekreftet av min venn poeten som øyeblikkelig leverte meg følgende:

 

I tider med strid

og med år som var magre.

Der levde en Konge

med håret det fagre.

Han hadde lovet sin elskede pike

At nå skulle Norge bli styrt som et rike.

 

I Hafrsfjord avgjorde Hårfagre striden,

og 872 ble et årstall i tiden.

En historiedag, en nasjonal myte,

ble seieren en Konge fikk nyte.

 

Men der hvor de slåss,

der hersker nå freden.

Og tre sverd i fjell det fikk vi isteden.

Dette er sverd som ingen kan svinge,

og folk i underkastelse tvinge.

 

Lars Chr. Sande 2012

 

Historien om da oljealderen kom til Madla. (Utleie av hus, fortalt av mine foreldre)

Mann og kone eide et vertikalt delt hus på Madla. Da leiligheten ble fraflyttet, pusset de den opp. Leien den gang var kr 140 pr måned, bestemt av Husbanken. I første omgang ville de leie ut til noen som kom til å bo ganske kort tid. Sønnen ønsket nemlig å flytte inn senere. De averterte. Et ungt amerikansk par som ikke snakket norsk, reflekterte på annonsen. De var fornøyd med hva de så. Samtalen gikk stotrende ved hjelp av fingerspråk. Da det var snakk om månedsleie, kom mannen i huset litt i tvil. Han visste at han ikke skulle ta mer enn 140, men oppussingen hadde kostet. Derfor sa han 200. De ga hverandre et håndslag på dette. Alle var fornøyde.  En måned etter kom mannen for å betale husleie. 200 USD!

 

Madla med fylkesmannens øyne

Stor bydel: 20 000 innbyggere, omtrent som Grimstad i Aust-Agder. Da jeg flyttet hit første gang var innbyggertallet 1 635.

 

Hvem er fylkesmannen?

Burde interessert meg mer for det da vi solgte min mors hus og tomt. Vi klagde ikke på nabo som førte opp hus for nær mine foreldres eller slik at nabo mistet utsikt. Heller ikke da vi fikk nei til fradeling av tomt. Litt surt var det vel da vi kom hit en tur senere og oppdaget at fradeling likevel var skjedd og nytt hus var satt opp. Senere i livet fikk jeg som fylkesmann mye å gjøre med tap av utsikt, usaklig forskjellsbehandling og fra tid til annen vilkårlig kommunal saksbehandling.

 

Levekår, dvs hvordan er det å bo på Madla?

 

Index 2008 Index 2000 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføring Arb.ledige Overg.støn. Lav utd.
Madla 2,3 4,1 2 3 1 2 3 3 4
Eiganes 3,2 4,4 6 4 1 2 4 2 1
Storhaug 5,7 8 9 10 1 4 8 2 1
Stavanger 3,8 5,1 6 5 2 3 4 3 2
Arendal 8,5 7,7 9 8 9 10 7 8 7

 

 

SSB gir ikke ut denne statistikk lenger på grunn av noen forhold som ikke er helt statistisk bra, men den fra 2008 gir oss en indikasjon på at Madla har få sosiale, les levekårsproblemer. Fylkesmannen har få problemer med Madla. Jeg antar at hvis FM har vanskeligheter med saker innen bydelen, så er det på grunn av at her finnes det svært mange ressurssterke mennesker og at krav fremmes med gode begrunnelser samt at innbyggere er mindre fornøyd med en kommunal avgjørelse.

 

Selv innen Madla finnes det ulikheter i levekårene. Forrige levekårsundersøkelse som ble referert i bystyret i Stavanger, viser med all tydelighet at Madla står i en særstilling blant de 68 sonene som utgjør Stavanger. Den utvidede indeks omfatter 18 målbare indikatorer. (Barneandel, ikke-vestlige innvandrere, barneutflyttinger, flyttinger, lav utdanning, høy utdanning, nettoinntekt, fattige, gjeld, arbeidsløshet, sosialhjelp, attføringspenger, uførepensjonister, overgangsstønad, helsetilstand, barnevern, kriminalitet, ungdomskriminalitet).

Fordelingen blant de områdene som utgjør Madla er slik (høyere indeks gir dårligere levekår):

 

 

Rangering:

2: Madlamark 11,7

3: Madlalia 12,8

4: Malthaug 13,4

8: Madlatua 17,7

9: Molkeholen19,2

21: Sundekrossen 26,7

42: Ørnaberget 39,1

53: Mjug 44,2

59: Smiodden 50,2

 

Det som interesserer en fylkesmann, er hvordan kommunen håndterer de mulige utfordringer som levekårstatistikken gir indikasjoner om. I forhold til hva jeg var vant med, så er Stavanger forbilledlig. Man drøfter dette i bystyret og har oppfatninger. Det viktige spørsmålet er om skoler, barnehager, eldreomsorg og frivillige lag i f eks Hillevåg og på Storhaug skal få mer penger enn resten av Stavanger, dvs i hvilken grad man skal forsøke å påvirke ulikheter.

 

Strandsoneproblematikk

Jeg eier ingen strandtomt her i byen. Jeg er glad i å gå eller sykle i vannkanten. Mulighetene er til stede på Madla, men ikke overalt. Du skal ikke gå lenge før du oppdager at det å lage sti langs Hafrsfjord innenfor Madla ikke er noen enkel sak. Noen av de vanskeligste saker jeg hadde som fylkesmann berørte strandsonen. Hvor går grensen mellom privat eiendomsrett og fellesskapets adgang til rekreasjon i naturskjønne områder? Lenge etter krigen var store fjellområder forbudt for allmennheten. Før strandloven kom i 1965, ble det bygget ganske mange hytter som i dag vanskeliggjør mulighetene for offentlig ferdsel. Friluftsloven er ganske klar på enkelte felter, men den har ikke kunnet hindre at disse spørsmål hører med også til dagens praktiske vanskeligheter. Staten har villet en politikk, men loven har gitt adgang til dispensasjon. I dag kan vi konstatere at strandsonen langt oftere har vært forvaltet etter dispensasjonsmuligheten enn etter plan. Jeg har sett planene for videreføring av sti i strandsonen langs Hafrsfjord. Den er vel i boks, men den koster. For å si det slik, så er jeg litt imponert over hva Stavanger hittil har fått til langs Hafrsfjord uten der å ha sagt noe om utgiftene står i forhold til resultater eller om det tempo som har vært mulig. I kongeriket har den allmenne forståelse beveget seg i retning av å tilrettelegge for storsamfunnet på bekostning av eiendomsbesitterne.

Fylkesmannen har ivaretatt regjeringens politikk på dette området. I mindre grad har han kunnet opptre som eiendomsbesitternes beskytter. I så måte er han regjeringens mann i lokal- og regionalsamfunnet. Ingen må være i tvil om hvor han står.

 

 

 

 

Møllebukta 1969 – her Tormod Jørpeland i arbeid med traktor og med kona Gudrun som hjelper. Gården gnr. 38 bnr.1, og er hovedbruket på Madla. I bakgrunnen ser vi marinen i treningsmodus.

 

 

Jordvern

Den største endring som har skjedd på Madla er den massive nedbygging av den flotteste matjorden som finnes i denne delen av landet. Madlabøndene var langt fremme hva angikk jordbruk. De var driftige og produktive. Jeg snakket om Rettedal som et eksportprodukt fra Madla. Bøndene som flyttet ut fra Madla, har gjort det bra de steder de har flyttet til.

Jeg har ikke fornemmet den helt store debatt om denne nedbygging. Heller ikke med det som nå kommer, områdeplan for Madla-Revheim. Høringsfristen var 17. februar. Historielaget har bidradd til konsekvensvurderingen (Walter Husebø). Hensikten er å legge til rette for et fremtidsrettet, klimavennlig og mangfoldig by- og boligmiljø. Med min erfaring fra nedbygging andre steder, ville jeg trodd at områdeplanen ville vekket større debatt.

Jeg er ganske sikker på at denne svære utbygging av Madlas navle, vil forandre dagens Madla i avgjørende grad. Madla vil endre seg markert.

 

Hodepine: Hva bygges først: Tilførselsveier eller boliger?

Ut fra det jeg kan lese, ser det ut for at bygging av boliger og annen trafikkrevende infrastruktur kommer først. Stavangers manglende evne til å følge opp veksten i trafikken med passende tilførselsveier og tilpasset hensiktsmessig kollektivtilbud, er i ferd med å bli et kjempeproblem. Planer og ideer synes det nok av, men ikke tilsvarende tiltak.

Ut fra dette, er det at jeg er nokså sikker på at Madla bare får økende problemer i så måte med de uhyre negative samfunnsmessige, sosiale og økonomiske virkninger dette vil ha. Egentlig er det ikke så rart. Utbygging skjer ofte i privat regi. Der kommunen eller staten skal møte en privat utbygging med sitt ansvar for infrastruktur, er det ikke penger til å følge opp i samme tempo. Man kommer i en åpenbar skvis mellom ønsket om flere tomter/boligtilbud i et presset Stavanger og en vanskelig budsjettsituasjon.

 

Jeg er vel kjent med ulike regjeringers plan om å stanse nedbyggingen av matjord. Man har lykkes lite med dette på Nord-Jæren og Madla. Her bygges matjorden ned. 10 prosent av nedbyggingen i landet har tradisjonelt skjedd i Rogaland. Nå er prosenten 23, og Rogaland er versting i Norge. Jeg er en sterk tilhenger av meget strengt jordvern.  Jeg synes matjord prises alt for lavt. Den skulle vært skyhøy, slik at utbyggere virkelig måtte tenke seg om før matjorda ble nedbygget. I flere tusen år har jorda skaffet mat til innbyggerne. Under asfalt og betong gror intet, på slik overflate gror større forbruk, større forurensning og større behov for mat. Gjort er gjort, også på Madla, men jeg ser at det ennå foreligger uavklarte grenser for landbruk innen området Revheim sørvest (Hestnes-Madlastø), noe som skulle vært avklart i forhold til ny kommuneplan.

 

I årene 2005-2010 hadde Stavanger en formidabel årlig vekst på gjennomsnittlig 1,7 prosent. Fortetting skjer hele tiden, men landbruksjorda er under press fra nesten alle partier. Så får dere ha meg litt unnskyldt for å komme med dette problem som har versert i pressen i mange år nå, men som ikke ser ut til å nå helt igjennom. Jeg tilhører den generasjon som opplevde krigen og matmangel. Jeg vet at mine foreldre fikk hjelp fra bønder som kunne dyrke. Jeg konstaterer at alle de områder som var grøderike marker den gang, nå er dekket av hus, hager og asfalt. Behov for å tenke beredskap i matforsyningen, inklusive bufferen av matkorn i siloer, er helt borte fra dagens tekst i en slags forvissning om at mat kan vi få kjøpt uansett. Det er etter mitt syn feil, og representerer en svekket beredskapstenking. Jeg er såpass pessimistisk at jeg tror våre barnebarn kommer til å være skadelidende og rasende på vår generasjon som tillot dette.

 

Kommuneplan for Stavanger 2010-2025 er foreløpig ikke helt god hva angår konsekvensutredninger og ROS-analyse. Det er naturlig for en fylkesmann å etterspørre viktige tema som konsekvenser av utbyggingen for barn og unge, herunder om dette er et godt boområde, om tilgjengelighet til fritidsaktiviteter/skole og friområder er ivaretatt samt konsekvenser for næringsliv og for tilgjengelighet/folkehelse.

Nå ser jeg at områdeplanen Madla-Revheim antakelig får med dette, men planene for utbygging på Jåsund og Nore Sunde må også tas hensyn til.

 

 

 

Rasmus Madla’s gård er en av dem som nå står for utbygging. Matjord forsvinner, utsikten blir historie, men det positive er at høyspentlinjen også forsvinner.

 

 

 

 

Jeg har sans for denne protest mot en linje med ubehageligheter og visuell forurensning. Det skulle gå over 30 år før planer om nedgraving kom.       

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

300 KV ledning i dagen

Jeg har sett plaketten ved Hafrsfjord hvor bystyrepolitikerne i 1983 får så hatten flagrer for avgjørelsen om å legge 300 KV ledningen som luftspenn. Ingen vil vel i dag være uenig i at dette var en meget uheldig avgjørelse. Ledningen representerer en visuell forurensning av verste slag der den går i nærheten av boligfelt og gjenværende LNFområde. Jeg ser at dette er erkjent av kommunen og at man planlegger å legge den i bakken når man går i gang med områdeplanen for Madla-Revheim. I motsetning til nedbygging av matjorda, er det ikke for sent å gjøre noe med dette.

 

Miljøvern (Madlaleiren)

For en god del år siden reiste naturvernere kritikk overfor Forsvaret og hevdet at man skremte bort dyre- og fugleliv innenfor skyte- og øvingsfeltene. Forsvaret tok kritikken alvorlig, og det ble gjort vitenskapelige undersøkelser av påstandene. Så viste det seg at det var akkurat det motsatt som skjedde. Fugle- og dyrelivet søkte beskyttelse mot menneskene innenfor gjerdene. Jeg er usikker på situasjonen i dag etter at Madlaforen forsvant og har ikke sett at det er tatt tak i de negative konsekvenser av at dette våtområdet forsvant. Er der noe å lære av dette?

 

 

Madlahistorie

Jeg husket plutselig et dikt som vår gamle forsvarssjef T. Rein fremførte i en middag jeg hadde i 1990:

Me ridla og radla med velbehag

ein sommardag på Madla

Då høyrdes med eitt eit dunder på dør,

obersten vaknar, spring fram og spør:

Kva er det som belar?¨

Jau, no lyt de ut,

for tyskaren rive ned Jåttanut

Og kvar mann visste i same ande

at no var det komen ufred til landet

Kjenner noen i historielaget til dette verset og hva det er en del av?

 

Artillerigruppe Stavanger syd

Til Norge i 1942. Sjef major Laux, kommandoplass på Madlatuen (6 batterier: Jærens rev, Madlatuen, Obrestad fyr, Hårr, Vigdel og Nærbø). Madlatuen oppsatt med 4 stk 21 cm, skuddvidde 30 000 m. Batteriet kom fra Engeløya i Steigen og var klar på Madlatuen i mai 1944.

Etterlatenskaper: Tunneler og bunkere. Utenfor Madlaleiren. Ved Tre sverd: Jørpelands Champignonproduksjon.

 

 

Kommentere ny arkitektur

Jeg synes Madla har en boligmasse som representerer mye spennende arkitektur. Vår bydel er forskånet fra høyhus som ikke passer inn, selv om bygg ved Madlakrossen er blitt dominerende og utypiske. Jeg håper at man vil makte å ta vare på dette fortrinn og bevare Madla som det villastrøk det er i dag. På tross av denne ros, så er ikke all arkitektur like pen, jf en rekke kassehus som har vokst opp ulike steder hvor arkitektenes innovasjonsevne synes knyttet til interiør og ikke eksteriør.

 

 

Avslutning

Ingen visste hvordan Madla kom til å utvikle seg da boligbyggingen for alvor tok av. Jeg tror det var tilgangen på en byggbar tomt som appellerte til mine foreldre og deres samtidige. Senere har vi sett hvor attraktiv bydelen er blitt. Vi kan konstatere at Madla ligger helt i toppen i Norge hva angår levekår. Så gjelder det å hegne om dette og utvikle de fortrinn som Madla har så mange av. I den forbindelse følger jeg så gjerne med på det mål som Nordvesten har gitt uttrykk for: Å øke trivselen for alle som bor i Madla og gjøre Madla til verdens beste sted å bo! Intet mindre! I den løypa ligger vi godt an.

Takk for oppmerksomheten.

 

Hjalmar I. Sunde

 

 

Comments are closed.