Julemøte 2005 – Reimond Kvideland: Sagn om Olav den Hellige

Julemøte 2007 – Biskop Baasland: Jonas Dahl
2. november 2010
Julemøte 2004 – Karsten Alnæs: Har vi forandret vårt sinn
2. november 2010

Madla Historielags julemøte 5. desember 2005.

Et rekordstort antall på 131 personer var møtt fram til Madla Historielags tradisjonelle julemøte på Hafrsfjordsenteret. Om det var den anerkjente julegrauten fra Lura bydelshus eller kåseriet til Reimond Kvideland som lokket, skal være usagt, men de mange gjestene fikk forhåpentlig valuta for pengene i alle fall.                                            

Forhenværende professor i folkeminne ved universitetet i Bergen Reimond Kvideland, tok oss med på en tur gjennom den skog av historier og sagn som knyttes til helgenkongen Olav den Hellige. Selv om det kansIge finnes færre segner om Olav akkurat i vårt distrikt, finnes det en mengde sagn som hans navn på en eller annen måte er knyttet til også innenfor Rogalands grenser.

Olav kunne slå hull i steiner for å få feste til båten, han kunne skyte uhorvelig langt med pil og bue. Han klarte å skyte hull i Torghatten og skal ha hoppet over en fjord som på det smaleste var 600 meter. Kongen kunne bygge nye kirker i en utrolig fart og fikk ofte hjelp av trollfolk til et slikt oppdrag. Heldigvis innehadde Olav også magiske evner slik at han kunne mane troll om til stein etter at arbeidet var utført.

En verdifull egenskap kongen hadde var å kunne seile fort – både til vanns og ikke minst til lands. Merkene etter hans skip som har gått over store landområder, finnes ennå flere steder rundt omkring i landet. Et eksempel på denne noe utradisjonelle måten å reise på kan vi finne i sagnet om kong Olav i Suldal. En gang kom kongen seilende inn Hylsfjorden. Han ville styre østover til Setesdalen for å kristne hedningene der. Da han kom til fjordbotnen tok han kurs rett fram og kløyvde fjellet, slik at det ble et dypt skar, Hylsskaret. Deretter seilte han langs nordre siden av Suldalsvatnet til han kom til et stykke overfor Litlehamar. Der kan en ennå se noe av seilet hans i en bratt fjellvegg. Så tok han over til sørsiden av Suldalsvatnet og for opp Rolleivsdjuvet og videre østover til Setesdal. Kjentfolk sier at skipet hans ennå står i et fjell der.

En annen gang da Olav var på Torvastad på Karmøy og seilte gjennom et sund der, fikk han høre om vannmangel. Kongen gikk da opp på land, hadde jernhanskene sine på seg og trykte med hånden sin en hole i fjellet. Straks kom det fossende opp klart, godt vann slik at alle kunne drikke. Kilden finnes den dag i dag og kalles Olskjello. Den går aldri tom. Likheten med Moses i Sinai ørkenen er mer enn slående.

Hellig Olav har i folks fantasi overtatt mye av Vår Herres rolle. Han tar del i skaperverket slik at naturen blir mer tjenelig for menneskene. Han kjemper mot de onde kreftene slik som troll og vetter. Olavstradisjonener godt integrert i norsk tankegang og lynne, og har samtidig sterke bibelske og religiøse aspekter ved seg. Den religiøse påvirkningen .er helt tydelig. Olav erobrer på en måte naturen for menneskeheten og er menneskenes representant i kampen mellom det gode og det onde, de supranormale kreftene.

For å klare denne kampen er det derfor naturlig at kongen selv tillegges slike supranonnale krefter. Det gode han representerer vinner over det onde.

Den folkelige tradisjonen, inspirert av kristendommen, hevder at alt som ligger «utenfor garden» tilhører de onde maktene eller er i en tåkeheim langt mot nord. Tradisjonen blir både mytisk og samtidig. Kongen representerer «Herren» og skaper orden ut av kaos. Han lykkes fordi han som konge har supranormale krefter. Vi skal huske at Huldra i eldre dager var like reell som naboen var. Vi har å gjøre med en kultur som oppfattet det supranonnale like virkelig som det normale.

Kvideland fikk velfortjent applaus for sitt interessante foredrag og fikk med seg to bøker som et lite minne om innsatsen for Madla Historielag.

Per Olav Tveita som nå er inne i en rekonvalesens periode, benyttet anledningen til å slå et slag for to nære bokutgivelser: «Afrikaboken» og »Madla i forandring» og oppfordret folk til å komme med innspilt. Julegrøten smakte som vanlig ganske fortreffelig. En eks1ra spiss på hele arrangementet var det at forsamlingen deltok så aktivt i syngingen av kjente julesanger. Vårt medlem Ingebrikt Bjelland trakterte flygelet på en meget profesjonell måte, noe medlemmene tydelig satte pris på. .

John Aasland

(sekretær)

 

Comments are closed.