Julemøte 2001 – Johnsen/Titlestad: Hermetikken/T.Torfæus

Rytterveien – Sunde
2. november 2010
Rødstilkveien – Kvernevik
2. november 2010

Omtrent 100 personer hadde benket seg på Hafrsfjordsenteret for å høre på to populære foredragsholdere, John Gunnar Johnsen og Torgrim Titlestad.

Få kjenner den norske, spesielt den stavangerske, hermetikkindustriens historie så godt som John Gunnar. Han er spesielt opptatt av ”iddissar”, merkelappene som ble klistret på brislingsboksene. Det er for en ren kunstart å regne og viser klart hva folk var opptatte av på den tiden de ble trykket. Resultatet er blitt en blanding av reklame og historie.

Johnsen viste slides for å kåsere om Stavangers utvikling sett i lys av hermetikkindustrien. Stavanger var helt suveren når det gjaldt å produsere brisling lagt ned i olje eller tomat og den lille fisken skulle sette sitt preg på liv og levnet i byen i temmelig nøyaktig 100 år. Hermetikk var en eksportvare. Under første verdenskrig ble det sendt sardiner til både England og Tyskland. Innholdet var det samme, men etikettene var avpasset til mottakerens smak.

I Madla hadde vi bare en hermetikkfabrikk. Det var Malde (Hafrsfjord) preserving. John Aasland, som hadde eid og drevet teglverket etter Kielland, sto bak dette foretagende. Det var ikke noen stor fabrikk. På det meste var 30-40 menn og ikke minst kvinner i sving der nede. I enkelte år var fabrikken faktisk største skatteyter i Madla, spesielt i begynnelsen av 20-årene. I begynnelsen av 30-årene ble det produsert en serie sardiner med merkenavnet ”Erling Skjalgsson”. Johnsen, som har sett på tusenvis av iddissar, hadde ikke denne, og mente den måtte være svært verdifull på samlermarkedet. Omsetningen sank og hermetikkfabrikken i Madla ble lagt ned like etter annen verdenskrig.

Den første hermetikkfabrikken i Stavanger ble etablert i 1873. Det var Stavanger preserving. I løpet av kort tid ble titalls fabrikker opprettet og industrien ble den mest arbidskrevende i byen. I 1915 ble det produsert 350 millioner sardinesker i ”Hermetikkbyen”.

Som en følge av dette ble landets første reklamefilm laget her. Om sardiner, naturligvis! Nansen, Ibsen, kong Harald Hårfagre og ikke minst kong Oscar ble brukt som etikettmotiver. Kong Oscar sardiner kan du få kjøpt også i dag. Christian Bjelland sto i bresjen helt fra oppstart og har fått et solid navn i Stavangers historie.

I 1950-årene gikk hermetikkindustrien over i en ny fase. Kjøle- og fryseskip kom og sardiner ble etter hvert en luksusvare. I 1983 ble den siste brislingen pakket i Strømsteinen. Vi har nå ingen produksjon av sardiner, bare et sentrallager.

Så kom Torgrim Titlestad med siste nytt fra sin historiefront. Denne gangen dreide et seg om Tormod Torfæus som levde 1636-1719. Han kom egentlig fra Island. I Stavanger er han mest kjent som et gatenavngiver på Eiganes. Nå måtte han fram i lyset, mente Titlestad. Ved siden av Snorre er han Norges største historieskriver. I 1660 fikk han stilling i København som oversetter av gamle sagatekster til latin. Et par år senere ble han sendt til Island for å samle inn gamle håndskrifter. Disse tok han med seg tilbake til Danmark for å flette dem inn i sin ”Danske historie”.

I 1664 ble Torfæus skatteoppkrever i Stavanger stift og året etter giftet han seg til gården Stangeland på Karmøy. Dette ble nå hans faste bolig. Etter noen års studium ga han ut sitt hovedvern. ”Historia rerum Norvegicarum”. Verket omhandler norsk historie fram til 1387 og bygger på et stort kildemateriale.

Verket vat skrevet på latin. Dette gjorde det tligjengelig for det lærde Europa, men i mindre grad for vanlige nordmenn. Norske historikere på 1800-tallet var noe skeptiske til Torfæus’ materiale;- under forberedelser til unionsoppløsningen i 1905 holdt de seg mest til Snorre. Det er Titlestads ønske at Torfæus nå kan oversettes til moderne norsk. Gjerne til frihetsjubileet i 2005.

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar