2008 Knudaheiå – Nærland – Orre kirke m.m.

2009 Islandstur
16. oktober 2010
2007 Karmøytur (Arquebus, Avaldsnes ,Vigsnes ..)
16. oktober 2010

Turen startet fra Madla Handelslag kl. 09.00 8.juni . Fulgte E- 39 til Figgjo. Derfra tok vi en snartur opp i det nye boligfeltet i Bogafjell som hadde en flott utsikt mot Sandnes / Stavanger og havet i vest. Bebyggelsen gikk vel rimelig fint inn i terrenget. Fra Figgjo reiste vi til Kverneland over Åsland og videre forbi gamle Kverneland fabrikker og TKS, Trygve Kverneland og Sønner til veikrysset kalt 1900, muligens kalt så etter ei støtte med dette årstallet innhogd som står i krysset.

Vi kjørte til Garborg. Stavelsen “gar” sikter til “gard” som skal bety gjerde mens “borg” sikter til høydedraget Garborgåsen. Det er 5 bruk på Garborg fortalte Sigbjørn Reime, som var vår guide. De ligger i Time, men nærmere Nærbø enn Bryne og var på 1500-tallet som et sentrum i bygda.

Innredningen er slik den kunne være hos relativt velstående bønder på Jæren rundt 1850 og interiøret er så godt bevart at Reime mener dikteren ville kjent seg igjen . Spisebordet står i den mørkeste kroken, andaktsbord rett foran vinduet, i godt lys. “Storabordet” blei bare brukt til husmøter. Et bokskap inneholdt verdslige bøker som “Snorre”, “1001 natt” og en om Gjest Baardsens` liv. Foreldrenes seng stod også i stua. “Bondestudentar” begynner her og en god del av handlingen i “Fred” foregår også i disse romma.

 

Arne Garborg blei født i 1851. Så lenge farfaren lever går det greit for familien. Men etter hans død i 1856 blir mye annerledes og vanskeligere. Etter hvert blir faren, Eivind nærmest skinnsyk, noe som blir verre etter at han blei grepet av en pietistisk vekkelse som gikk over bygda. Han kom etter hvert opp i en håpløs krangel om rettigheter til kvernvatn, en sak han tapte. Han solgte bruket sitt på Garborg i 1869 og kjøpte et bruk i Sandal i Madla hvor det var meningen at han, sammen med en annen, skulle opprette en bibelskole. Men han angret snart salget. Han kunne få kjøpe sitt gamle bruk tilbake, men tapet ved å selge det nye bruket viste seg å bli så stort at han lot være å gjøre om handelen og det endte med, som vi vet, at han tok livet sitt. Enka, Ane Oline, flyttet til Sandal. De av barna som gikk i skole der hadde en Ola Ånestad til lærer.

 

Garborg bodde hos mora vinteren 1870 / 71. Men fram til rundt 1890 holdt han seg helst på Østlandet. Han måtte tilbake til det opprinnelige, til Jæren. Litterært endte dette opp med romanen “Fred” som kom ut i 1892. Etter hvert fant han fram til Knudaheiå, fikk kjøpt halvannet mål for kr. 100 og flyttet inn i nyoppsatt, lite Jærhus der i 1899. Da vi kom der opp, kunne Reime fortelle at landskapet var mye det samme som på Garborgs tid, men med lyng, i stedet for gras, som var vegetasjonen nå. Dessuten var eiendomsgrenser og steingjerder endret noe på. I denne sparsomt utstyrte hytta bodde Garborg om somrene fram til han døde i 1924.

Det var tid for middag. Den skulle vi innta på Nærlandsheimen. Vi blei møtt der av Stein Våge som fortalte litt om stedets historie. Eiendommen var på 151 da. med i alt 54 bygninger. Var fra 1913 antennestasjon for telegrafen over Atlanteren. I 1928 grunnla Erling Eriksen, lege på Bryne, Jæren Fysikalske Pietistiske Anstalt, et sanatorium, på stedet. Dette gikk konkurs allerede i 1930 og staten tok over. Under krigen hadde tyskerne lyttestasjon her. Etter krigen bodde 500 flyktninger fra Sørøy her en tid. Det Norske Diakonforbund overtok så stedet og bygget opp en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Det begynte med at Nærlandsforeningen samlet inn så mye penger at institusjonen kunne starte opp i 1948 med 60 pasienter som etter hvert kom opp i 350 med over 900 ansatte. Her var gartneri, idrettsanlegg og kirke med altertavle malt av Dagfin Werenskiold og Vernepleierskolen, opprettet 1968. HVPU – reformen førte til at institusjonen blei lagt ned i 1994. Mange mistet jobben.

 

Da sørget Arne Rettedal for å gi de ansettelse i Fylket samtidig som de kunne ta eksamen som omsorgsarbeidere. – I dag er Nærland Gjestegård etablert. Dessuten bl.a. Nærland rehabiliteringsenter i regi av Landsforeningen for hjerte og lungesyke, “Risa skolen” og en del annet.

 

Neste stopp var Orre kirke, bygget i stein rundt 1250, opprinnelig med jordgolv og grunnflate på 12 x 7.3 m. Den blei noe påbygd senere med kor, våpenhus og et frittstående tårn, alt dette i tre, fortalte Bernt Øvregård. Den kom etter hvert i privat eie og forfalt en del. Tjærebreidd spontak blei skiftet med pannetak i 1660. Kommunen kjøpte den tilbake i 1843. Kirka var i så dårlig forfatning at det blei søkt kongen om å få rive den. De fikk avslag og det blei satt i gang med restaurering. Den kom i bruk igjen i 1869. Jørn Snekker skar altertavla i 1656. Daniel Maler malte den. Prekestolen stod Gottfried Henchel for i 1620. Døpefont i kleber, lik den i Røldal kirke, stod lenge i Bispekapellet i Stavanger men er nå tilbake på den opprinnelige plassen. Det er også en gotisk kirkeklokke der fra den første tida. En gang hang det ei fin skute i kirka. Uheldigvis blei den tatt ned og prøveseilt på elva. Da forsvant den til havs, og det for godt. Kirka blir for tiden restaurert på nytt. Dette arbeidet skal være ferdig om 3 år.

 

Voll Ysteri var siste stopp. Det var det eldste samvirkeysteriet på Jæren, opprettet i 1878 her på Vasshus. Fra 1901 til 1962 var det meieri her i de bygningene som ennå står. Det var sju sambygdinger som gikk sammen om dette. I 1995 fikk Hans Voll, nåværende eier av bruket meieriet stod på, anlegget tilbake. I 2001 begynte han å produsere ost av upasteurisert melk der, en sveitsisk alpeost ved navn Raclette. Han fortalte at i startfasen fikk han god hjelp av “Mesterkokkene”, Gastronomisk Institutt. Nå er den spesialitet i Matmerk. – Og osten var skikkelig god!

Så var det vel hjem etter en hyggelig og interessant utflukt på Gamle Jæren.

M.W.

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar