Funn og fornminner i Madla

Årsmøte 2011-Akeologiske utgravinger.
14. mars 2011
2011 Rott søndag 29 mai
7. juni 2011

Eldre steinalder (10.000-4000 f.Kr.).

Jaktfolk med hovedbase i Vistehola på Randaberg bruker skog og strand i området som sitt territorium.

Det er gjort funn av 1 grønnsteinøks på Sør-Sunde, 3 på Nord-Sunde. Ravklump tyder på kontakt med Danmark.

I nærheten av Kvernevik er det funnet en boplass fra denne perioden. (Den ligger på Vestre Goa i Randaberg).

 

Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.).

 Jordbrukerne dyrker små åkerflekker på Sunde. De første husdyrene kommer.

 Fiske, fangst og jaktvirksomheten fortsetter. Funn av en sigd (Sør-Sunde) og 2 dolker (Nord-Sunde).

Rester av 4 boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget, to lå på Nord-Sunde , og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at bønder har tatt høydedragene i bruk for dyrking av korn på denne tiden.

 

Bronsealderen (1800-500 f.Kr.)

Høvdingene bosetter seg på de beste plassene som lå ved morenehaugene og samfunnet blir bedre organisert. Gravhauger på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. Helleristninger på Aubeberget og Fluberget.

Revheimfunnene stammer fra bronsealderen (ca. 800-700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronselurer.

Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott bronsesverd, datert til ca. 1500 f.Kr. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.

 

Eldre jernalder (500 f.Kr. til 100 e.Kr.)

Nedgangstid, med kaldere klima og synkende jordbruksproduksjon fører til lavere folketall. De døde ble kremert og lagt i leirurner som ble gravd ned på flat mark.

 

Romersk folkevandringstid (100-500 e.Kr.).

Den kristne skikken med å legge de døde ubrente i graven kom til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. 3 sølvspenner var festet til hennes drakt. Det var også en jernkam i graven. Funn av nausttufter, gardsanlegg, rydningsrøyser og gravrøyser.

Det lå en bygdeborg på Risnes (et nes i Hålandsvatnet), med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den germanske folkestammen rygere. De kan ha innvandret fra øya Rügen i Østersjøen. Runene, de første germanske skrifttegnene ble tatt i bruk på denne tiden.

 

JernaldergardenUllandhaug er et rekonstruert gardsanlegg fra folkevandringstiden, ca 350-550 e.Kr. Garden ligger på toppen av Ullandhaug, rett ved grensen til Madla.

 

Yngre jernalder (500-1050)

Det var krisetilstander i området i perioden mellom ca. 550 til 700, og halvparten av gardene ble lagt øde. Nedgangstiden har sammenheng med Romerrikets fall. Kontakten sørover ble dårlig, og varebyttet sank. Høvdingene fikk ikke byttet til seg de varene de hadde bruk for fra Jylland, og de fikk heller ikke solgt sine overskuddsvarer. Oppsvinget kom igjen på 800-tallet, med Tananger som handelsplass for området.

 

Funn av nausttufter. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i Rogaland, og av disse ligger 20 omkring Hafrsfjord.

Kristne skikker gjorde seg gjeldende gjennom at man reiste bautaer, ofte med innskrift over de døde. På Stavanger Museum finnes restene etter steinkorset fra Krossberg.

Slaget i Hafrsfjord rundt år 872 (eller litt senere) står sentralt i Norges historie.

Comments are closed.