Engwall Pahr-Iversen og Pilt-Ola i Historielaget

Einar Arne Garlid i høstmøtet onsdag 28.10.15
7. oktober 2015
John Skien kommer til årsmøtet tirsdag 23. februar 2016
31. januar 2016

Engwall Pahr-Iversen

 

Ola var født i Sandnes. Da han ble 1 år, flyttet familien inn til Lysefjorden. Navnet Pilt-Ola fikk han mye senere, mest sannsynlig etter en skade han fikk da han som ung gutt var sjømann og datt ned fra riggen og ble hengende i den ene foten. Det førte til at han gikk på en spesiell måte. Han pilta. I tillegg til at han var kortvokst, 165 cm, var det ikke rart at folk la merke til han. Og han gikk mye, gikk og gikk. Ja noen mener at han kunne gå selv når han sov.

 

Ola var flink til å snakke for seg og var en forretningsmann. Etter en periode på 7 år, der vi vet lite om han, kommer han tilbake til Stavanger med så mye penger at han får råd til å kjøpe seg et hus på Bakken i Nedre Holmegate. Her ble han en kreativ forretningsmann med bl.a. import av skinn, som han fikk garvet. Solgte også på svartebørs. Noe som førte til at han fikk myndighetene i hælene. Han hadde også problem med å betale regninger når de forfalt. Merkelig nok gikk det økonomisk rundt og han gjorde det stort innen sildesalting.

 

Men så fikk han en idé. Han ville til Amerika. Selv om han var Kveker, fikk han ikke plass i Restaurationen. Hva gjør du da? Jo, du bestemmer deg for å gå. Han fant ut at han kunne gå nordover i Norge, over Sverige og Finland og inn i Russland. Der tok han veien gjennom Sibir. Han regnet med at Beringstredet var islagt. Da kunne han gå over isen og inn i Alaska og videre sørover i Amerika. Han tok fatt på turen. Da han langt om lenge kom fram til Beringstredet, viste det seg at det slett ikke var islagt. Hva gjorde han da? Snudde og gikk hjem igjen. Ryktene om at han gikk til Korea er ikke sanne.

 

Vell hjemme igjen, startet han forsøk med å utvikle et fantastisk fiskefór og en gift som skulle kunne drepe rovdyr og rotter. Ikke særlig vellykket.

 

Ola sin kongstanke var å temme villrein. Han dro til Finnmark, kjøpte tamrein og fikk hjelp av noen samer til å drive dem sørover. Håpet var at villreinen skulle slå seg sammen med tamreinen og dermed selv bli tamme. Dette ble ikke noe vellykket eksperiment, selv om han prøve seg flere ganger. Likevel fikk han respekt for sitt eksperiment og ble til og med invitert til Stockholm av kongen, som overleverte ham en medalje for innsatsen.

 

Ola kjøpte Høle kirke. Den ville han så flytte til Forsand. Dette likte prosten ikke. Han tok kontakt med biskopen. Dermed ble det ingen flytting. I stedet kjøpte han en kirke på Varhaug og ville flyttet talerstolen mer på midten slik at det ikke skulle være så stor forskjell på dem som sitter øverst og de som sitter nederst. Det ble ikke noe av det heller, siden han stadig var på vandring.

 

Alt det han drev med, førte til at han sjelden var hjemme. Han holdt ikke noe av sine eiendommer ved like og betalte ikke skatt. Dermed ble alt han eide beslaglagt og eiendelene hans ble tvangssolgt i 1825. Byfogd Løvold stod fort salget. Pris 1338 speciedaler.

 

Da han til slutt hadde gått fra seg, flyttet han inn hos søsteren i Sangesandsgata i Stavanger.

 

 

 

 

Comments are closed.