Årsmøte i Madla Historielag og Slaget i Hafrsfjord

VÅR PROGRAM 2018
6. mars 2018

På møtet 27 februar holdt Torgrim Titlestad et flott foredrag om Slaget i Hafrsfjord og prosjektet Funn i Hafrsfjord. Jeg skal ikke gå inn på hele foredraget, men ta for meg et skaldekvad om Slaget i Hafrsfjord. Dette heter Haraldskvadet og Titlestad kalte det for Norges dåpsattest. Dette skaldekvadet er skrevet etter Slaget i Hafrsfjord i 872 eller senere og er en del av en tradisjon kalt samtidslitteratur. Haraldskvadet sammen med sagabeskrivelsene som refererer til slaget, er bevisene på at Slaget i Hafrsfjord fant sted. Vi mangler arkeologiske bevis og nå håper vi undersøkelsene i Hafrsfjord gir oss bekreftende funn av våpen, utstyr og rester av fartøy og folk.

Haraldskvadet, Norges dåpsattest

De 5 første versene i Haraldskvadet viser at Slaget i Hafrsfjord var det største og mest kjente slaget man kjempet under vikingtiden inntil da. Det medførte masseflukt til Island og dannelsen av en ny nasjon. Historien forteller at nesten ingen kom til Island før etter 871 og det peker også mot at tidsangivelsen for slaget er nokså riktig.

Haraldskvadet:

Hørte du, hvordan
der borte i Hafrsfjord,
kongen, den ættstore
kjempet med Kjotve den rike?
Knarrer kom østfra
lystne på kamp
med gapende hoder
og utskårne prydbord.

 

Kommentarer til vers 1:

Harald mobiliserte styrker ettersom han seilte sørover langs kysten fra nord.
Dette gjorde han fordi han hadde hørt rykter om mobilisering mot ham. De allierte styrkene kom fra Viken området, Agder, Rogaland, Hordaland og vesterleden.

Haralds raske mobilisering gjorde at han kom seg så langt sør som mulig før konfrontasjonen. Han seilte inn i Hafrsfjorden og her var det fienden, som måtte kaste ham bort. Han begrenset dermed handlingsrommet til motstanderne.
Harald hadde en stor fordel av å være først inn i fjorden.

Kjotve den rike blir sett på som en av de ledende høvdingene fra den angripende flåten, mens Tore Hakling er den som er flåtekommandør.

 

Lastet med hærmenn
og hvite skjold,
vestrøne kastespyd
og velske sverd;
beserker brølte,
med ufred i sinne,
ulvhedner skrek,
og jernet dugde.

 

Kommentar til vers 2

Dette verset angir at den angripende flåten hadde malt skjoldene hvite, antagelig for å se hvilket lag de tilhørte.
Vestrøne betyr vesterled.

Der var med andre ord sjøstyrker som kom fra vesterled med krigere fra utlandet.
Velske sverd betyr sverd fra Frankrike.

 

De prøvde seg på
de djerve austmenns allvald
som bor på Utstein;
han lærte dem flukten å kjenne.
Kongen drev Nokkves flokk
dit han ventet kampen,
slag skingret mot skjold
Før enn Haklang falt.

 

Kommentarer til vers 3:

I dette verset kommer det frem at den angripende styrken prøver seg på Harald, men han var motstanderne eller de djerve austmenn sin overmann.
Harald bodde på Utstein etter slaget. Før slaget var det Utstein som bodde der, men han falt i kampene. Etter slaget ble Utstein en av Haralds kongsgårder.
Nokkve var en småkonge fra nord som kjempet mot Harald. Han måtte overgi seg og ble en av de mest pålitelige enhetene til Harald. Bevis på det er at Harald sendte Nokkves flokk der kampene var hardest.

 

Tore Haklang var sjef for angrepsstyrken, han var dansk noe som stemmer godt med at det var danene som rådet Viken på denne tiden og hadde dermed kommando over styrkene.

 

Leie ble de av
å holde landet for Luva,
den halsdigre høvdingen.
Lot seg holme være skjold.
De som var såret
slo seg under tiljer,
satte rumpene i været,
stakk hodene mot kjølen.

 

Kommentarer til vers 4:

Kampene er nesten over. Angriperne har prøvd å bryte ned Luva, men det har kostet dyrt.

Luva var kallenavnet til Harald Hårfagre Halvdansson. De har mange sårede og begynner å tenke på å flukte.

 

De lot skjoldene
skinne på baken
de tenksomme kaller,
da økser ble stein.
Oppøste austmenn
Sprang opp mot Jæren,
hjem fra Hafrsfjord,
tenkte på mjøddrikken.

 

Kommentarer til vers 5:

Til slutt rømte de valplassen med skjold på ryggen for å beskytte seg mot Haraldsstyrkenes pilerog slynger. De rømte østover tilbake til sine trygge hjem og ølet sitt, de hadde tapt kampen.

 

Historier ble fortalt gjennom skaldekvad

Å lage verselinjer som i Haraldskvadet ble opprinnelig gjort for å bevare og overføre historiene muntlig over mange generasjoner.

Vi manglet allment bruk av skriftspråk på denne tiden. Det var ikke før den islandske sagatradisjonen tok til på 1100 tallet at de første fortellingene, diktene og sagaene ble skrevet ned.

 

 

Tekst: Arild Topdahl

 

 

 

Del denne siden
  • 6
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar