Årsmøte i Madla Historielag

Turen til Bømlo er avlyst!
12. mars 2013
Gunnar Roalkvam kommer til høstmøtet
29. august 2013

Walter Husebø ønsket velkommen til årsmøtet.

1      Valg av møteleder og referent, Walter Husebø og Grethe Groven foreslått og valgt.

2      Innkalling og dagsorden godkjent.

3      Årsmelding var utsendt til medlemmene på forhånd.  Walter Husebø kommenterte noen av punktene den. Medlemstallet i laget er ca. 360.                   Årsmeldingen ble godkjent.

4      Regnskap 2012 lagt ut på bordene. Jostein Selvåg presenterte det. Ingen kommentar fra møtet. Regnskap godkjent.

Revisors beretning lagt ut i møtet.

 

Valg:

Walter Husebø, Trygve Fossan og Grethe Groven tar ikke gjenvalg.

Holger Susort er ikke på valg, velges som leder for 1 år.

Jostein Selvåg tar gjenvalg 1 år,

Martin Wølstad, Trygve Steinskog og Sverre Sunde er ikke på valg.

Liv Bodil Kallelid og Arvid Tjenvoll tar gjenvalg for 2 år.

Erna Eriksen, Reidar Lerang og Magne Bø nye i styret valgt for 2 år

Revisor, Morten Skilbred, ikke på valg

Årsmøtet godkjente valgkomiteens forslag.

Erling Bjørnsen går ut av valgkomiteen.  Walter Husebø blir nytt medlem sammen med Kate Elin Nordland og Ivar Dahle.

Innkomne forslag, ingen.

 

Minner fra krigen ved John Egeland f. 1937. Han var en liten gutt da krigen kom, og minnene må sees på som observasjoner og erfaringer fra en gutt mellom 3 og 8 år. John Egeland lovet å sende sitt manus elektronisk til John Aasland. Her refereres noen hovedpunkter:

Gården til familien Egeland hadde god utsikt til både Madlalia og Madlaleiren. Derfra så de tyskernes marsj fra Sola til Madlaleiren. Foran troppene gikk en soldat med et stort hvitt flagg.

Onsdag 10. april ble i Stavanger omtalt som den fæle onsdagen.  En nabo, som var medlem av NS og som hadde bil, kom til familien Egeland og tilbød å kjøre besteforeldrene til gamlehjemmet i Bjerkreim. Mora takket ja til det, men den øvrige familien hadde ingen planer om å rømme. De fikk heller ingen problemer med å være hjemme.

Tyskerne hadde stor aktivitet på Madla. De overtok eksisterende bygg og nye ble bygget. Ett av disse var det de kalte Tårnet.  Det var plassert mellom gamlehjemmet og barneskolen (I dag barnehagen)

Huset var sambandssentral som dekket aktiviteter både på bakken og i lufta. En av sjefene med ansvar for flyaktivitetene gikk regelmessig tur opp mot Madlatuå. Han snakket engelsk med Egelands far, og fortalte om aktivitetene til de engelske spesialflyene som kom inn over landet i stor høyde.  Disse slapp ut svarte og hvite papirstrimler som ødela radarbildene til tyskerne. Engelskmennene kunne dermed komme usett inn med bombefly.

Gården hadde eget bomberom under låvebrua. Det ble brukt under flyalarm av familien og naboer. Det var helstøpt og i armert betong.

Naboen Henrik Molaug hadde radio med strøm og antenne under hestekrybba i stallen. Til bestemte klokkeslett kom naboene sammen for å høre nyheter fra London. Egelands far var til god hjelp som oversetter. Han snakket engelsk etter 14 år i Amerika.

Gamlehjemmet var beslaglagt av tyskerne. Der hadde de eget hornorkester, og på fine dager satt de utendørs og spilte kampsanger.

Mot slutten av krigen styrtet et engelsk fly på Skei gården i Madlamark. Broren Arthur syklet opp for å se. Der var lite kontroll og innholdet fra flyet lå spredd utover et stort område. Han kom hjem med en 25 mm maskinkanonpatron i lommen. Broren Nils var ett par år eldre. De diskuterte hva de skulle gjøre med den. De skrudde av kulen som var en granat, tømte ut kruttet. Artur la patronen med tennsatsen på en stein og tok slegga og drog til. Det ble et øredøvende smell, blodet rant fra hånda hans.  Artur manglet deler av to fingre. De lette etter dem uten å finne dem.  Arthur måtte leve uten disse fingrene resten av livet.

Tobakk var mangelvare. De to eldste brødrene skaffet seg frø og dyrket tobakk på sørsiden av gjerdet i skille med Edvin Madla. Plantene ble store og med svære blader. Disse ble tørket og en fabrikk i Stavanger laget rulletobakk av dem.

Store mengder stein ble sprengt ut på vestsiden av Ospeberget. Egeland- og Reiersengårdene hadde dyrket mark i nærheten. Når salvene gikk måtte de søke dekning. John Egeland er usikker på hva steinen ble brukt til og hvordan arbeidet foregikk.

Da freden kom ble det på dugnad bygget en platting i steinbruddet. Der ble det arrangert dans. Fru Bertelsen var instruktør for kommende danseløver.  St. Hans ble feiret med bål på toppen. Det besto av flettede kurver fra festningen på Madlatuå.

En planlagt dansekveld på plattingen ble flyttet til låven til Rødne på grunn av dårlig vær.  Det var stor deltakelse av glade ungdommer. En østlending la litt for mye beslag på en av de lokale skjønnhetene. Resultatet ble et masseslagsmål som Heimevernet måtte rydde opp i.

Broren Kåre Egeland fortalte også om et par episoder han husker godt. Egelandsgården hadde ei mark på ca 20 mål ovenfor gården.  Denne rekvirerte tyskerne. Det ble ikke godt mottatt. Før tyskerne kom på plass sørget de derfor for at det ble kjørt 4 lass med innhold fra utedoene i byen på marka.  Tyskerne kom, men trakk seg fort tilbake når de oppdaget hvordan det sto til på overflaten.

Besteforeldrene bodde på Grannes.  Når en beveget seg i området måtte en ha grenseboerbevis.   Etter et besøk der ble familien stoppet for kontroll.  Under ei presenning i kjerra lå det 4 unger. Kontrolløren kikket under og sa «Artung», så lot han dem passere.  Da de kom hjem sa mora: «det var godt de kjente Artur»

Etter kaffe og kringle hadde Erik Ettrup et spennende foredrag over temaet «Festung Stavanger» Det tyske forsvaret av Stavangerhalvøya.

Han har sett på mange rester etter krigen rundt i hele Norge, og har dessuten vært i masse arkiver for å finne stoff. Foredraget ble illustrert både med gamle og nye bilder.  Flere av dem nye som viser sporene etter tyskerne lokalt.

Tyskerne begynte å bygge festningsverk i Frankrike i 1880 – 90 årene. Disse ble bygget for å forsinke fienden. I første verdenskrig begynte de med armert betong.

I 30 årene kom Hitler til makten. Det ble laget to festningslinjer i Europa, en mot ost og en mot vest.  De laget standarder for å bygge forsvarslinjer.

1937 ble første sivile flyplass i Norge åpnet. Først i 1939 kom de på at måtte forsvare den. De ble klar over at den som har Sola flyplass, vil ha kontroll over Nordsjøen.

Tyskerne tok Sola flyplass 9 april, engelskmennene bombet Storhaug skole 11 april.  16 april lå en krysser utenfor Sola for å prøve å sette Sola ut av spill.Den tyske marinen hadde kontroll over alt på sjøen.  Hærens slagmark var på landjorda.

Tyskerne begynte å bygge forsvarsverk. Først var Grødem, deretter m.a Vigdel, Kvitsøy og Forus.

Stavanger ble utbygd som marinehavn.  Hæren hadde ingen trening i å drive kystforsvar. Finnøy, Fjøløy, Boken, Tau, Jærensrev og Skudesnes ble bygget.  Planen var at 160 landbatterier skulle bygges langs norskekysten.

Randaberg og Syre på Karmøy kom i 1942. Utstyret de rådde over passet overhode ikke til å angripe båter. De hadde kun kart og kompass og var beregnet på forsvar på land.

Tyskernes store bekymring var de store stendene på Jæren.

Høsten 1942 begynte de å bygge en mur fra Vigdel over Leanuten til Stokkelandsvannet og ned til Sandnes.  Dette kan en se rester av m.a på Tjelta. Muren var ferdig i 44 og var svært effektiv.  Veiene kunne også stenges svært effektiv.

Hele Stavanger ble en egen garnison.  I området la de felles telefonlinjer for hæren luftvåpenet og marinen. På land var det minefelt fra Tungenes til Egersund.

Bunkere med panserkupler ble bygget i nærheten av Sola flyplass, bak Strandhotellet og på Tjora. Disse var veldig vanskelige å ta.  Utover disse på Sola er det funnet 10 -12 i hele Norge. Bunkerne skulle tåle det meste av det fienden kunne angripe med. 1944 kom det et batteri på Madlatua. Dissse kom fra Troms og hadde rekkevidde til Tau, Nærbø og Skudesnes.

Mange tyskere omkom i området. Omlag 780 tyske krigsgraver på Eiganes kirkegård. Tar en med engelskmennenes falne blir det ca. 1000 krigsgraver i Stavanger.

De siste tyskere forlot Madlaleiren i september 1945. I ettertid er ikke noen av disse minnene tatt vare på, og fortsatt er det ingen verneplan for sporene etter tyskerne  i området.

 

Ny leder,Holger Susort avsluttet møtet. Han takket for tilliten.  Laget har følgende planer klare:

Tur til Mostraspelet søndag 2. juni med buss til Bømlo, omvisning i Moster gamle kirke,  middag bestående av Vikingsodd og vafler og billett til spelet, Pris 1050 ved minmum 40 deltakere.

Drøsen på Amfi 1 og 3 onsdag i måneden kl. 11. Flere er ønsket der, spesielt er damer velkomne..  Som oftest er det stoff om Madla som drøftes der.

 

17.03.2013

Grethe S. Groven

Referent.

 

Comments are closed.