Årsmøte 1998 – Sverre Tørresdal: Fra gardsgutt til rektor

Årsmøte 2001 – Lars Ropeid: Garborglunden.
31. oktober 2010
Årsmøte 1997 – Harald Fjelde: Jordbruket i Madla
31. oktober 2010

Årsmøtet den  2. Mars 1998, ble åpnet av leder Oddvar Høiland. Ca 40 medlemmer var tilstede. Som representant for Rogaland Historie- og ættesogelag var også Marianne Næsheim Hall tilstede. Hun inviterte til å delta på årsmøte i ættesogelaget 28. Mars. Videre orienterte hun litt om Stavanger, Lura og Sola historielag.


Årsmelding og regnskap ble lagt frem. Godkjent. Samme kontingent som i 1997 ble vedtatt. Styrets to forslag til aktiviteter for våren: Bydelsvandring fra Møllebukta -KNM Harald Haarfagre – Skytterlagsveien – Kiellandsstien – Teglverket – Fiskerens kone – Mølledalen – Møllebukta ca. 1. mai og besøk på Veimuseet  ca. 1. juni, ble det besluttet å arbeide videre med.


Følgende styre, varamedlemmer, valgnemd og revisorer for 1989 ble:


Styre: Vara medlemmer: Valg nemd:
Oddvar Høiland leder, til 1/8 Knut Skorge Thor Jørpeland, leder
Per Olav Tveita leder ,fra 1/8 Trygve Steinskog Martin Wølstad
Harald Fjelde, Magne Husebø Eli Austnes
Else Olsen, John A Aasland
Leif Jørpeland, Walter Christensen
Morten Skilbred ble valgt til revisorer. Varamann Øistein Nylund. .


Terje Holte og Bjarne Humberset som gikk ut av styret, ble som takk for arbeidet de har utført der og overrakt hver sin blomsterbukett. På oppfordring fortalte Lars Ropeid om Sandalgården, hvor Arne Garborgs familie bodde i 25 år. Arne Garborg bodde der i noen år. At det ble funnet trykksverte på gulvet i et rom i 2. etg., skulle kanskje tilsi at han også hadde et trykkeri der. Det blir fortalt at gårdshuset opprinnelig var den første tollboden i Stavanger. Den lå omtrent der hvor paviljongen i byparken ligger nå. Huset ble flyttet til Sandal omkring 1860. Et barnebarn til første gårdbrukeren på Sandal, lever enda. Hun heter Ruth Thorsen og er 102 år.


Sverre Tørresdal, tidligere rektor ved Sunde skole, var hovedkåsør på årsmøtet. Han fortalte spennende og engasjert om oppvekst i ei lita grend, Tørresdal i Vats, og om veien “Fra gardsgutt til rektor“, som han hadde gitt tittel til kåseriet sitt. Han var glad for å ha fått vokse opp i ei lita grend. Dei hadde bruk for oss unger heilt frå me var små, sa Tørresdal. Der var ikke telefon i den tiden, og det var barna som sprang rundt på bygda med nødvendige beskjeder. På den måten lærte de å huske nøyaktig hva som skulle gis beskjed om. Det var stor begeistring da telefonen kom. Det var to linjer fra Omsosen, med hvert sitt signal. Tørresdal sin onkel Laurits, fikk det første elektrisitetsverket i Vats. Han var en meget spesiell mann i bygda. Mange gode minner fra oppveksten. Skolen likte Tørresdal ekstra godt. De gikk annen hver dag. Han hadde en opplevelse som han opplevde veldig vond. En gang hadde han glemt at doktoren skulle komme til skolen. Sverre gikk på treskoene han brukte til hverdags. Alle andre i klassen hadde husket å ta på seg lærskoene. Hva ville doktoren nå si. Når Sverre satt her i treskoene sine? Det var en forferdelig opplevelse å tenke på det. Så sa doktoren ingen ting og Sverre var veldig «ovegidde». Det var veldig trist å slutte skolen. Da grein han nesten. Trodde aldri han skulle få gå på skole igjen. Men så kom Framhaldskolen, og Sverre gikk der et år. Det var spennende, og læreren hans var svært glad i litteratur. Før skolen var slutt, hadde han tatt den første drengejobben. Han hadde tinget seg til kr. 40 pr. mnd., fri kost og losji pluss lån av sykkel hver fredag. Det måtte han ha for å komme til presten når han skulle forberede seg til konfirmasjon. (1942)


Etter framhaldsskolen ble han dreng på Finnøy. Han hadde aldri vært så langt sør før. Det var en opplevelse. Han var veldig heldig med folket han var hos, og fikk ansvar for hele gården når bonden reiste til byen. Og så fikk han kr. 100 i lønn pr. mnd. Han trivdes godt, men lengtet også hjem til Vats. En slektning anbefalte ham å ta realskolen. Han visste nesten ikke hva det var, men hadde veldig lyst å gå på skole. Og han hadde veldig lyst å bli lærer.


I Flekkefjord kunne de ta realskolen på et år. Han og en kamerat dro i vei, og de fikk hybel i byen. Dette var i 1944. Det var lite mat å få i krigen. Heldigvis fikk han pakker hjemmefra, og svenskesuppa reddet dem. En dag kjøttsuppe og en dag melkesuppe. De gikk på skolen hver dag, bortsett fra søndag, fra kl 14.30 til 20.00. Formiddagen skulle de ha til å lese på. Han var ferdig fredsvåren, og begynte deretter som skogsmann og dreng. Ikke så godt stell der. Han frøs mye, og maten var det så som så med. Han spiste mye kålrabi, og fikk en frakk hjemmefra som han brukte som dyne om natten. Han begynte å spare til lærerskolen. Var litt flau over å si at han hadde lyst å gå på lærerskolen, for det var ikke vanlig at bondegutter gikk på skole. Han sparte, og en bror lånte ham litt penger.


Han reiste til Kristiansand, og klarte opptaksprøven. Han kom inn. Da bestemte han seg for at kom han inn, så skulle han også komme ut. Han fikk låne 2.500 kroner av en tante, og arbeidet litt på den gården hvor han hadde hybel. På den måten klarte han å finansiere lærerskolen, som varte i 4 år. Det var vanskelig å få lærerpost da han var ferdig i 1950. Fikk jobb i Haugesund en måned senere, på Avaldsnes. (Han kjøpte radio for første lønna, og har den enda). Kom deretter til Madla, hvor han var lærer og senere rektor på Sunde skole i mer enn 30 år.


Ref. Else Olsen.

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar