Årsmøte 1996 – G. Roalkvam: Gamle verdier og lokale tradisjoner.

Årsmøte 1997 – Harald Fjelde: Jordbruket i Madla
31. oktober 2010
Årsmøte 1995 – Diskusjonsmøte.
31. oktober 2010

På årsmøte 4. mars 1996 ble følgende valgt:


Per Olav Tveita, Oddvar Høiland, Thore Jørpeland, Knut Skorge, Harald Fjelde, Martin Wølstad, John A.Aasland, Endre Bjørnsen, Bjarne Humberseth og Terje Holthe.


Leder i valgkomiteen, Per Roth, beklaget at en ikke hadde fått med kvinner til det nye styret.

Laget har kr.10.000 i banken.


Et høydepunkt for de vel 70 fremmøtte var da Gunnar Skadberg fikk overlevert en gavesjekk på kr.10.000. Pengene skal brukes for å få gitt ut hans bok ”Madla i fortid”.


”Gamle verdier og lokale tradisjoner – hva skal vi ta med oss?”, var tittel på foredraget til Gunnar Roalkvam. Han provoserte ved å stille spørsmål om det egentlig finnes noen særnorsk kulturarv. Når vi snakker om utvikling, er det en dynamisk prosess hvor en stadig mottar inntrykk utenfra. Om enn mange ønsker det, så har vi i dag vel lite til felles med steinalderfolket på Viste eller vikingene til Erling Skjalgsson. Men det er jo klart at vi ønsker å fremstå som et homogent og trivelig folkeslag med eget språk og egne skikker. Dette ble jo i de grader understreket ved OL på Lillehammer i 1994. Derimot mente Roalkvam at det kunne være store kulturelle ulikheter innad i Norge. Som eksempel bemerket han at det kunne være langt fra det ”høyere” borgerskap i Oslo til det mer ”smålåtne og beskjedne” Vestland.


Han fortsatte: I en åpen verden blir vi stadig utsatt for inntrykk utenfra. For å kunne vurdere hva som er bra når slikt skal tilpasses vår nasjon, må en være på vakt og være trygg på egen bakgrunn. Alt som kommer fra USA er slett ikke bra og det frie marked kan representere farer for eksempel når julenissen kommer i form av en Coca Cola flaskeoppsett.


Så kom Gunnars kjepphest: Samvirketanken. Dugnadsånden og det å løse oppgaver i fellesskap mente han hadde gode norske tradisjoner. ”Å hjelpe hverandre over gjerdet”, som han uttrykte det. Innvandrere med en ulykkelig bakgrunn skal vi hjelpe fram og tilpasse dem gjennom tillit og vennskap. Vi kan faktisk ha god bruk for dem, få som vi er i landet. Og vi skal slett ikke le av alt som er fremmedartet. De hellige kuene i India synes vi er noe rart noe. Men mange frie kuer nettopp der betyr brensel og gjødsel!


Hvis en skal prøve å skissere tre trekk som særpreger Norge, så kan det være:


Det norske likehetsideal (Husk bildet av kong Olav på trikken under oljekrisen i 70-åren)


Det demokratiske ideal. Dette er nedfelt av bondeflertallet som fikk til Grunnloven i 1814.


Dugnads- og Samvirketanken.


Gunnar var tydeligvis noe skeptisk til all ny teknologi. Han slo et slag for sykkelen. Om ikke akkurat for å dra ut til stjernene, men for å kunne suse fremover og tråkket på pedaler som en skjønte hvordan virker.


Det er alltid en fornøyelse å høre Gunnar Roalkvam lese egne dikt. De er melodiøse på god dialekt og gjerne hentet fra nærmiljøet hans på Storhaug. Hvem kan ikke visa:
”De e ikkje greitt å vera foggel i dag”.

Del denne siden
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar