Arkeologiske undersøkelser i Madla

SIRDAL – MED MADLA HISTORIELAG SØNDAG 25. MAI
26. mars 2014
Sirdalsturen søndag 25. mai 2014
29. mai 2014

I Rogaland fylke skjer det mye. Det fører til et stort press på kuturminner, spesielt på Nord-Jæren.  I Madla/Revheim planlegges det store utbygginger. Derfor ba Stavanger Kommune i 2012 Rogaland Fylke sin kulturavdeling om å foreta arkeologiske undersøkelser. Arkeolog Krister Scheie Eilertsen har vært stert engasjert i dette arbeidet. Han var derfor invitert til møte i Madla Historielag for å orientere om resultatet av disse undersøkelsene, som var det største arkeologiske prosjektet i Rogaland i 2012.

 

Arkeologene  bruker et databaseprogram som heter Askeladden. Her blir alle kulturminner lagt inn. To av de viktigste lokalitetene fra denne registrengen, er bronselurene i Madlamyra og helleristningene på Fluberget.

 

Før feltarbeidet ble satt i gang, ble det gjort mange forundersøkelser. Konservator Tor Helliesen (1855 – 1914) var svært aktiv rundt 1900 med å utarbeide kart på Nord-Jæren. Han beskrev mange kulturminner. Mange gravhauger som er registret på kartet, er gjennom årene blitt fjernet. Arkeologene kan finner spor av disse gravhaugene når de går under bakken.

 

Til forundersøkelsen hører også å studere flyfoto. Det finnes flyfoto over Madla fra mange år tilbake. Her kan vi til eksempel få en oversikt over hva som er dyrket mark, utmark og bebygd område.

 

Planområdet blir delt inn i soner. Det gjør det mer håndterlig. I dette planområdet er et stort område myr. Det er ikke så interessant for arkeologene, selv om det var i en myr en fant bronselurene. Det blir likevel som å lete etter nåla i høystakken.

 

Når det blir funnet bosetningsspor fra slutten av steinalderen og framover, blir dette atomatisk fredet. I planområdet er det svære lokaliteter, spesielt i sør. Totalt i hele området ble det funnet 1146 bosetningsspor, 830 stolpehull, 119 kokegroper, 100 groper og 14 graver i tillegg ildsteder mm. Her har det bodd mye folk til alle tider.

 

Da arbeidet ble satte i gang, bruktes gravemasin for å få bort matjord i striper med gjevne mellomrom, for å komme ned til uberørt, steril undergrunn. Først da kan en se spor etter forhistorien. Dette var en foreløpig undersøkelse. Området skulle ikke fulstendig graves ut, men bare registrere funn under det øverste jordlaget i denne fasen. Det ble fort avklart at det hadde vært bosetninger som et lappeteppe opp over hverandre. Dette gjorde gravingsarbeidet svært komplisert.

 

På en åkerlapp ble det funnet rester som kunne dateres. Det ble påvist et aldersspenn fra slutten av steinalderen ca. 2000 år f.kr. til ca. 800 e.kr.  Altså nesten 3000 år.

 

Det at en finner gravfelt inne i hus, skyldes nok at gravene ble tatt i bruk i tiden etter at husene var borte. I det øverste lag av gravene fant en noen ekstra fine keramikrester, som er typisk fra graver. Det ble også funnet et stykke av en bronsering i en annen grav. Hvert funn ble markert med gule pinner. Dette for ikke å trø på funnene når det ble jobber. Etter hver ble det en anseelig mengde med pinner.

 

Luftekanaler finnes ikke i alle hus, men i et av husene i sør ble en slik kanal funnet. Dette er steinsatte kanaler som starter utenfor veggen og går inn til ildstedet. På den måten fikk ildstedet tilførsel av luft.

 

I området nordvest for Revheim kirke ble det også funnet flere bosetninger, bl.a. et fint hus fra bronsealderen fra ca. 1000 – 1500 f.kr. To steiner markerte inngangen til huset. Inne i huset ble det funnet flere stolpehull. I huset ble det også funnet et mørkt kulturlag av «dritt og lort» som bygger seg opp over tid. Hverdagskeramikk med rester av mat ble også funnet.

 

Vikingtiden finner vi ikke så mye fra. Det kan skyldes at husene da, i stor grad ble bygget på bakken og derfor ikke finner sporene nede i bakken. En annen teori er at vikingtiden etablerte seg i tun som også i dag er tun for dagens gårder. På kart fra Statens Kartverk fra 1800-tallet vises de gamle veiløpene. En regner med at disse veiløpene er svært mye eldre enn kartene. Hovedkonsentrasjonen av gårdene ligger langs de gamle veifarene.

 

 

 

Dersom en ønsker mer informasjon om hva som er funnet gjennom tidene i Norge, kan en gå inn på Riksantikvaren sin webbside: http://www.kulturminnesok.no

 

Holger Susort

 

Comments are closed.