Mr. Madlakrossen – Parlow Pedersen

Dahle-gården i Madlamarka
21. oktober 2010
Bydelsvandring 1992 – Hafrsfjord bro
26. oktober 2010

En av de mest markante personligheter i Madlakrossen heter Parlow Pedersen. Han ble født på Ålgård og kom til Madla som 8 åring, da faren som var sjømann, kjøpte gård i Madlalia i 1923.

 

I oppveksten hadde eg det som adle så vokste opp på gård. Eg sko jo ble bonde, sa di, men eg kutta ut og stakk te sjyss, 17 år gammal.

Då eg kom hjem igjen tok eg elektrolinjå på elementærteknisk skole, og radiotelegrafisteksamen pr korrespondanse. Rett før krigen begynte eg på Maskinhuset og i 1942 på Radio hjelpen på Løkkeveien.

Eg dreiv i heile ungdommen med idrett. Som skøyteløper var eg med i Jarl, var vestlandsmester på kortdistanser. Eg bokste i SIF. Her gjorde eg det godt, men han far sa nei, så derfor kutta eg ut. Ellers så dreiv eg med sykling i Frisinn og med kappgang.

 

Parlow var sterkt engasjert i illegalt arbeid under krigen, noe som få kjenner til. Han arbeidet nært opp til kjente motstandsfolk i distriktet som Knut Aksnes, Ernst Askildsen, Solveig Bergslien og Harald Sem. For innsatsen har han fått fortjenstmedalje og diplom. Her uttrykker Organisasjon XU tilsluttet Forsvarets overkommando takk ” for all hjelp og støtte i vårt arbeid under okkupasjonstiden.”

 

Itte krigen starta eg opp i eldhuset i Liå me å reparera syklar. Eg holdt på her te eg fekk leia i Madlakrossen, i smiå hans Karl Erga. Dette var samlingsplassen for adle så hadde hestar og her ble mange verdensproblemer løyst. Eg seie ikkje merr om opplevelsane i smiå, men det var ei kjekke tid.

 

Ka ti eg tog handelsskulen hos Uldal huske eg ikkje, men handelsbrevet måtte eg ha for å driva med handel og føra bøker å sånn.

I 1949 kjøpte Parlow huset i Madlakrossen. Fra oppstarten forteller han: Ein så dreiv med traktorarbeid hadde i mange år fått bruga ein del av verkstedet te lagerplass. Ein dag eg sto å malte kom han Viktor. Eg ba han å fjerna raben, men han tok meg ikkje alvorligt. Han sa han hadde ein gammale avtale og han ville ikje flytta.De eina ordet tok det andra og det slutta med at han sko ta meg. Då tende eg, greib malarkosten å malte ein streg på golvet, å sa ”Komme du øve denne stregen så skamslår eg deg”, han visste ikkje at eg hadde dreve me boksing. Rett ittepå ble alt fjerna.


Parlow tok dykkersertifikat og påtok seg flere dykkerjobber. Her kan nevnes undervannsforskaling og støyping i Hafrsfjord, få opp ting som hadde ramla i sjøen og søk etter omkomne i drukningsulykker.

 

Etter å ha fått lisens til å fly, dreiv han også med slipp av påskeaviser i Haugesunddistriktet og i Sirdal.

 

Det politiske engasjement resulterte i to perioder i Madla kommunestyre, ”dette tulle va ikkje någe for meg. Fra partiet var me 3 som ble utpekt til å gå på en sosialistisk aftenskole. På avslutningsfesten satt eg mydlå statsminister Gerhardsen og Konrad Norddal. Då det blei servert vin sa Gerhardsen som har total avholdsmann, at viss du drikke så han du bare slutta. Eg drakk opp vinen og slutta frivillig den politiske karrieren.

Parlow bodde i Madlakrossen til han døde i 2006. Mye av det som han har opplevd under krigen har ikke uventet satt sine spor. Enkelte ting som eg var med på onna krigen e sånn som eg ikkje vil fortella te någen. Eg har snakt med han der oppe og eg har fått tilgivelse, å det e eg gla for.

 

Dette er en forkortet versjon av artikkelen i 2006- utgaven av ”Madla i forandring” .

Comments are closed.