Ærfuglveien – Kvernevik

Åsta Kongsmorsgate – Madlamark
2. november 2010
Ørnaberget – Kvernevik
2. november 2010

Sidevei til Kvernevik Ring. Ærfugl er den største av våre dykkender. Vingespenn 28-30 cm. Forekommer langs hele kysten. Den norske ærfuglbestanden er på ca. 190 000 par (2004) og er forholdsvis stabil, men bestandsutviklingen varierer mellom de forskjellige deler av landet. I Norge er ærfuglen totalfredet i mesteparten av landet, men i endel fylker rundt Oslofjorden er jakt tillatt. Kanskje mest kjent for ederdun som sankes fra redene deres.

Dunet ærfuglen fôrer reiret sitt med er myke, og er derfor mye ettertraktet som fyll i dyner og lignende. Edderdun skiller seg fra andre typer ved at de ikke har stilk, men mothaker som hekter seg i hverandre, slik at de danner en mjuk, sammenhengende dott.

Dunsanking har vært en viktig næringsvei langs kysten, og fugler og menneske har utviklet et smspill som begge har nytte av. Man lokker fugler til seg ved å bygge tørre skjul av stein eller tre. Tørka tang formet som reir tiltrekker også fuglene, og hindrer i tillegg at de blander mose og gras i dunet. Menneske lager så lite bråk som mulig når fuglene slår seg til i reira, og opptrer senere som voktere mot rovdyr. Når fuglene forlater reira blir duna samlet sammen, renset og brukte som fyll.

Det drives fortsatt noe ærfuglrøkt i Norge. På Island er næringa mer industrialisert; der blir tusenvis av fugler gjerda inn mot rovdyr og dunet renset med maskin. Et reir gir om lag 15 gram dun, til ei dyne går det med 1 kg dun slik at det trengs 60–70 reir til ei dyne.

Comments are closed.